Norske leker — hvilke husker du fra barndommen?

Norske leker — en arving av tradisjon

Det finnes noe spesielt ved norske leker. De er enkle, naturlige, og ofte håndmade. De bringer tilbake minner fra sommerturer, barnehagetid og fredager med fettåfling. Fra generasjon til generasjon har barn lekt med de samme leketøyene — noe som gjør dem både klassisk og universell. Mens mye har endret seg på 50 år — vi har fått dataspill, smarttelefoner og digital underholdning — så er det tross alt mange norske barn som fortsatt leker med de samme leketøyene som besteforeldrene deres gjorde. I dag opplever mange av disse klassiske leketøyene en renessanse, både som samleobjekter og som en motbevegelse mot «skjerm-tid». La oss ta en reise gjennom noen av de mest ikoniske norske leketøyene og leikene.

Klassiske norske leker som fortsatt lever

Kubb er kanskje den mest kjente norske leken på verdensbasis. Det er et utendørsspill der to lag kaster treklubber for å knuse «kubber» (små trebloker). Det oppfinneres på Gotland, men ble veldig populært i Norge og Sverige. I dag arrangeres det Kubb-turneringer og WM (ja, VM!) i Kubb. Høylandet leketøy har produsert alt fra små treelefanter til puslespill siden 1931. Disse leketøyene er søte, enkle og ofte håndmalt. Sylter, små steinkuler som du skjøter på et stykke snor eller gummiband, har gjort barn glade i generasjoner. De koster nesten ingenting, men gir timevis med underholdning. «Steinfjesing» — et spill der du bruker stein eller små gjenstander til å spille ulike kampspill — er mer en tradisjon enn et leketøy. Hver generasjon oppfinner sine egne regler.

Tall og trender

Norske leker i dag

Nostalgi og barndomsminner

Norske leker har en magisk kvalitet — de forbinder oss med tidligere tider. Mange voksne mennesker som vokste opp på 60-, 70- og 80-tallet husker hvor billig og tilgjengelig disse leketøyene var. Du gikk ikke på fagget og kjøpte deg Kubb for 300 kroner (det eksisterte ikke engang som kommersiell lek). Isteden lekte du «fritt» — du fant steiner, stokker og ting som lå rundt omkring. Eller du gikk til stabel og lånte fra fettåflingen. I dag, i en tid der barn skal ha de siste elektronikken, skjer det en interessant snuoperasjon. Foreldre blir nostalgiske og kjøper de samme leketøyene de selv lekte med til barna sine. Barn overraskes over hvor morsomt det er å leke med enkle ting. Det er ikke nødvendig med animasjoner og røtter for å ha det gøy.

"Jeg kjøpte Kubb til ungene mine, og jeg skjøt ikke hvor gøy det skulle bli. Hele slekten står og kastes på betelsesteget. Det er samme sånn som da jeg var liten."

Tradisjon og samlerkulturen

I dag er mange av de gamle norske leketøyene blitt samlerobjekter. Høylandet-leketøy fra 1950-tallet kan selges for større summer på Finn eller andre markedsplasser. Det finnes dedikerte samlere av norske leker, og det er helt områder av internettet viet til å samle Høylandet-figurer. For noen handler det om nostalgi, for andre om å bevare kulturarven. Gamle «knickerkuler» — glass kuler som barn byttet — finnes nå i samlinger over hele landet. Det er en interessant fenomen at gamle, enkle leketøy blir verdsatt på nytt nettopp på grunn av sin enkelhet og autentisitet. En Høylandet-elefant fra 1960 er ikke bygget for å imponere — den er bygget for å vare.

Norske leker i dag — retro er cool igjen

Norske tradisjonelle leker opplever en renessanse. Moderne foreldre kjøper Kubb som gave, søkermål med Høylandet-samlinger dukker opp på nettet, og det finnes hele nettbutikker dedikert til «retro» og «vintage» norske leker. Nye leketøyprodusenter forsøker å gjenskape den samme «minimalistiske»-filosofien. Det finnes også moderne varianter og oppgraderinger av klassiske spill. Men kjernen gjenstår — norske leker handler om å være enkle, tilgjengelige og morsomt, uten at det trenger masse kapital eller teknologi. I en tid der barn spiller så mye gaming og ser på skjermer, er det et behov for noe litt annet. Og det er noe universelt ved en treblokk, en steinfjesing eller en Høylandet-figur. Det er tradisjon, det er enkelt, og ja — det er fortsatt gøy.