Norske næringsstøtter: Hvem får hjelpen?

Milliarder i støtte til næringsliv

Hver år gir norsk stat omkring 25-30 milliarder kroner i direkte og indirekte støtte til norske bedrifter gjennom låneprogrammer, tilskudd, skattefritak og andre ordninger. For mange bedrifter er denne støtten avgjørende for å kunne investere, ekspandere eller komme seg gjennom vanskelige perioder. Men støtten er ikke jevnt fordelt – noen næringer mottar langt større andel enn andre.

Hvem får støtten?

Primærnæringene – landbruk, fiskerier og skogbruk – mottar omkring 40 prosent av all næringsstøtte fra staten gjennom både tradisjonelle subsidier og nye satsninger på grønn omstilling. Maritim og skipsfart mottar omkring 15-20 prosent gjennom skattefradrag for fiskefartøy og refusjon av drivstoffavgift. Energisektoren – både fossil og fornybar – mottar omkring 10-15 prosent pluss betydelige skattelettelser. Industri og produksjon mottar omkring 10-15 prosent. Handel, reiseliv og andre servicenæringer mottar langt mindre – ofte under 5 prosent. Dette er et område hvor mange eksperter mener fordelingen kunne vært mer rettferdig.

Tall og trender

Det estimeres at omkring 20 prosent av alle norske bedrifter mottar en eller annen form for direkte statlig støtte i løpet av ett år. For små og mellomstore bedrifter er andelen lavere – omkring 10-15 prosent – mens for større bedrifter ligger den på omkring 30-40 prosent.

Hvilke støtteordninger finnes?

**Innovasjon Norge** administrerer ordninger for bedrifter som ønsker å innovere eller ekspandere gjennom tilskudd til investering, kompetanseutvikling og internasjonalisering. **Garantiordninger** gjennom Garantica tilbyr bedrifter muligheten til å få lån med statlig garanti. **Skattefradrag og skattelettelser** finnes for både investering (R&D-fradrag) og driftskostnader (drivstoffavgift for fiskeri). **Regionalpolitiske ordninger** gir støtte til bedrifter i distriktene. **Grønn omstilling** har blitt større fokusområde med diverse ordninger for miljøvennlig omstilling. **Kompetansestøtte** gir tilskudd til opplæring og faglig utvikling.

Kritikk og debatt

Det finnes betydelig kritikk av hvordan støtten fordeles. Noen mener at gamle subsidieordninger ikke blir evaluert på nytt, noe som fører til at ressurser går til næringer som kanskje ikke lenger trenger støtten. Andre peker på at småbedrifter og service-næringene får altfor lite, og at hvis man ønsker diversifisert næringsliv bør fordelingen være annerledes. Det er også kritikk av at enkelte ordninger har høye administrativt kostnader. Samtidig kritiserer deler av næringsliv at staten ikke gir nok støtte, spesielt innenfor grønn omstilling og forskning.

Hva skjer videre?

I de kommende årene forventes det at Norge vil øke fokus på grønn omstilling og digitalisering som del av næringspolitikken – mer støtte vil være rettet mot disse områdene. Man ser også tendens mot at støtten blir mer målrettet og resultatbasert. Flere kommisjonaler har foreslått å evaluere gamle støtteordninger og gjøre fordelingen mer transparent. En viktig trend er også «smarte subsidier» som stimulerer til ønsket atferd i stedet for bare å gi penger.

"Næringsstøtte skal være en katalysator for bedre resultater, ikke en selvfølge for bedriftene."