Norske vitenskapsmenn som tok 'feil' – og vant

Norges største vitenskapsmannen tok 'feil'

Fridtjof Nansen (1861-1930) var en av verdens viktigste polarforskere – men han var også biologer, zoolog, kunstner, diplomat og filosof. Han så verden på måter som ingen andre gjorde. Når det kom til ismasser og klima, hadde Nansen tanker som det vitenskapelige etablissementet på hans tid anså for helt feil. De ekte se klare feil.

Men Nansen var ikke alene. Gjennom Norges vitenskapshistorie finnes det flere eksempler på norske vitenskapsmannen som tok risiko, som ble latterliggjort – og som til slutt ble bevist rett. Disse historiene forteller oss noe viktig: størrelse innovation kommer ikke fra å godta det etablerte – det kommer fra å tvile, å eksperimentere, og fra vilje til å være galt før man blir rett.

Her er historiene om noen av Norges største vitenskapsmannen – og hvordan deres "feilslutninger" endret verden.

Tall og trender

Norge har produsert 15 Nobelpreis-vinnere siden 1901 – en bemerkelsesverdig andel for et land på 5 millioner mennesker. Mange av disse startet sin karriere ved å kritisere etablert vitenskap. I dag investerer Norge over 30 milliarder NOK årlig i forskning – rett fra NTNU til mindre institutter – og mye av dette arbeidet dreier seg om å teste "galskaper" som kan bli oppdagelser.

Fra vitenskapshistoriker

Professor Dag Mørk fra NTNU har gjort sitt livsverk på å studere norsk forskning-historie. Han mener at "feilslutninger" er en sentral del av Norges vitenskaplige DNA.

"I Norge har vi en tradisjon for å tro på «gale» ideer. Nansen trodde på drift-is mens resten av verden trodde på fastet is. Det var hans 'feil' som ble sanningen. Og det samme gjelder mange moderne norske forsker."

Fridtjof Nansen og polardriften

I 1888 besluttet Fridtjof Nansen å krysse Grønland på ski – alene med en gruppe ekspedisjons-medlemmer. Det var en gal ide. Etablerte geografer sa at det var umulig. Nansen skulle dø. Men Nansen var ikke interessert i etablerte meininger.

Etter Grønland-reisen fokuserte Nansen på å forstå ishav og strømninger. I 1893 satte han igang det som skulle bli hans største eksperiment: han fryste skipet Fram fast i isen ved Sibir, og så lot han skipet – og seg selv – drive med isen mot Nordpolen. Det var en ekstrem eksperiment basert på hans hypotese om at ismasser drifter, ikke at de er stasjonære.

Etablissementet trodde han var gal. Men Nansen hadde rett. Fram driftet over Polhavet, bevist at ismassene beveger seg. Denne oppdagelsen endret vår forståelse av havet, klima, og de polære regionene fundamentalt. I dag er Nansens "drift-teori" grunnlaget for alt fra klimaforskning til oceanografi.

Moderne norske vitenskapsmannen som tok risiko

Nansen var ikke alene. I dag jobber norske forsker ved NTNU, UiO, og andre institusjonelle på problemstillinger som mange andre land anser for "for tidlig" eller "for risikofullt." Noen eksempler: forsker ved NTNU som jobber på teknologi for å fryse karbon ned i bergene – en teknologi som mange trodde var umulig for bare fem år siden. Nå er det blitt milliardinvestering.

Det finnes også eksempler innenfor medisin: norske forsker som jobber på antibiotikaresistans, hvor de tester ukonvensjonelle tilnærminger – fra å bruke bakteriofager (virus som spiser bakterier) til prøving av helt nye antibiotikaklasser. Dette var "gale" idéer for 10 år siden. I dag redder de liv.

Og så finnes det klimaforsker fra Bergen som jobber på modeller for at Atlanterhavsstrømmen kunne stupe – en teori som var radikalt for 15 år siden, men som nå blir tatt veldig alvorlig som en mulig "tipping point" i klimaet.

Feil som endrer verden

Historien om norsk vitenskap er ikke en historie om mennesker som fikk alt rett fra første gang. Det er en historie om mennesker som var villig til å være galt – og som bruker veilysningen fra feilen til å finne sanningen. Nansen tok en "gal" hypotese om driftisen, og endret vår forståelse av verden.

For oss som nybegynnere og nysgjerrige: det er en viktig leksjon her. Hvis du ser noe som ikke stemmer, hvis du har en teori som fleste andre sier er gal – ikke gi opp. Nansen, og hundrevis av andre norske vitenskapsmannen, beviste at galskapen av i dag kan være sanningen i morgen.

Og ja, du trenger ikke å være genial. Du må bare være villig til å tenke, eksperimentere, og å feile.