Insekter & småkrypverdenPublisert: 12. august 20246 min lesing

De fem beste og viktigste nyttedyrene i hagen — hvorfor marihøner er hagers hemmelige våpen

Fra marihøner til ødemneologer: små dyr som redder dine planter

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Marihøne som spiser bladlus på en grønn plantestengen

Marihøne som spiser bladlus på en grønn plantestengen

Hagens nyttedyr er like viktige som solstråler og vann. Vi utforsker hvilke små dyr som jobber som dine stille beskyttere, og hvordan du tiltrekker dem til hagen din.

Annonse

Dine små hjelpere

Hvis du kåpperplanter eller grønnsakker, har du antagelig kjempet mot insektskader. Bladlus, midd, meitemarker — de dukker opp fra ingensteds og ødelegger månedenes arbeid. Men før du rekker for kjemikaliene, vet du kanskje ikke at du kan ha små, kulørte hjelpere som arbeider for deg? Nyttedyr er gardeners beste hemmelighet.

Mennesker bruker giftstoffer når de burde satse på naturlig bekjempelse. En enkel marihøne spiser hundrevis av bladlus. En rovflue parasitterer på plokkhuder. Små kryp som edderkopper fanger fluger. Når du skaper det riktige miljøet for disse små heltene, blir hagen din selvregulering.

Marihøner — universets beste håndlangere

Marihøne har et utrolig appetitt. En eneste marihøne kan spise 100-200 bladlus per dag. Over en sesong kan en marihønekoloni spise flere titusener bladlus. Når de formerer seg — og de gjør det raskt hvis maten er god — har du essentielt en biologisk krigsmaskin mot hagepepler.

Marihøner er også vakre. Små røde eller oransje skapninger med sorte prikker. Barn elsker dem. Og de er helt harmløse for mennesker. Du trenger ikke sprøyte dem, du trenger ikke plante dem på noen spesifikk måte — bare lag miljøet og de kommer.

Tall og trender

Interesse for biologisk hagearbeid og naturlig insektkontroll har økt drastisk de siste fem årene.

Hager i Norge2,1 millioner
Kemikaliebruk som kunne erstattes60-70%
Nyttedyr som kan holdes i hage15-20 hovedtyper
Annonse

De fem beste nyttedyrene

1. **Marihøne**: Spiser bladlus, midd, små larver. Ubetinget nummer en. 2. **Rovflue (Syrphidae)**: Larver parasitterer på bladlus og trips. Voksne spiser blomstenpollen. 3. **Edderkopper**: Fanger fluger, mygger, små insekter. En enkel edderkoppnett kan ha 50-100 bytte per dag. 4. **Jordebiller og åser**: Spiser slugger, snegler og små dyr i bakken. Beskytter røtter.

5. **Gulløyne-fluer (Chrysopidae)**: Larver er insektsjegere, spiser alt fra bladlus til små midd. Voksne spiser nektar. For å tiltrekke disse: bland blomster, la noen planter blomster hele sesongen, lag små insekthoteller (små bokser med halm/bark), unngå alt pesticid. Disse fem artene løser 80% av dine hageproblem.

"Hvis du sprøiter pesticider, dreprer du ikke bare skadedyrene — du dreper også nyttedyrene dine. Du kuler ditt eget forsvar. Tålmodighet og et mangfold av dyr er løsningen."

— Karin Johnsen, hageekolog, 'Norges Hageforbund'

Slik tiltrekker du nyttedyr

For at nyttedyrene skal komme og bli, trenger de mat, ly og vann. Planter i blomst hele sesongen tiltrekker blomstebesøkende insekter — disse får marihøner og edderkopper til å bli. Løvhaug og små grener gir ly. En liten pøl eller fat med vann løser vanntørsten.

La også noen planter stå — ikke klippe alt ryddig. Wilde ender av hagen er hvor insektsdiversiteten blomstrer. Et lite 'insekthotell' av halm, bark og småstein kan plantes eller settes på plass. Det blir tilfluktssted for nyttedyr gjennom hele året, inkludert vinter.

Resultater du vil se

Etter 4-6 uker med et nyttedyr-vennlig miljø, vil du se reduksjon i insektskader. Bladlus forsvinner, midd blir færre, og blomstene dine blir friskere. Du vil også se flere bier, sommerfugler og andre nyttige insekter. Hagen blir et økosystem i stedet for en monokultur som krever kjemikalier.

Det beste? Etter den initiële oppsetningen, må du gjøre nesten ingenting. Naturen regulerer seg selv. Du sparer penger på giftstoffer, du sparer tid på sprøyting, og du har en mer bærekraftig hage. Det er vinn-vinn for deg, plantene og insektene.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «De fem beste og viktigste nyttedyrene i hagen — hvorfor marihøner er hagers hemmelige våpen» om?

Hagens nyttedyr er like viktige som solstråler og vann. Vi utforsker hvilke små dyr som jobber som dine stille beskyttere, og hvordan du tiltrekker dem til hagen din.

Hva bør du vite om dine små hjelpere?

Hvis du kåpperplanter eller grønnsakker, har du antagelig kjempet mot insektskader. Bladlus, midd, meitemarker — de dukker opp fra ingensteds og ødelegger månedenes arbeid. Men før du rekker for kjemikaliene, vet du kanskje ikke at du kan ha små, kulørte hjelpere som arbeider for deg? Nyttedyr er gardeners beste hemmelighet.

Hva bør du vite om marihøner — universets beste håndlangere?

Marihøne har et utrolig appetitt. En eneste marihøne kan spise 100-200 bladlus per dag. Over en sesong kan en marihønekoloni spise flere titusener bladlus. Når de formerer seg — og de gjør det raskt hvis maten er god — har du essentielt en biologisk krigsmaskin mot hagepepler.

Hva bør du vite om tall og trender?

Interesse for biologisk hagearbeid og naturlig insektkontroll har økt drastisk de siste fem årene.

Hva bør du vite om de fem beste nyttedyrene?

1. **Marihøne**: Spiser bladlus, midd, små larver. Ubetinget nummer en. 2. **Rovflue (Syrphidae)**: Larver parasitterer på bladlus og trips. Voksne spiser blomstenpollen. 3. **Edderkopper**: Fanger fluger, mygger, små insekter. En enkel edderkoppnett kan ha 50-100 bytte per dag. 4. **Jordebiller og åser**: Spiser slugger, snegler og små dyr i bakken. Beskytter røtter.

Hva bør du vite om slik tiltrekker du nyttedyr?

For at nyttedyrene skal komme og bli, trenger de mat, ly og vann. Planter i blomst hele sesongen tiltrekker blomstebesøkende insekter — disse får marihøner og edderkopper til å bli. Løvhaug og små grener gir ly. En liten pøl eller fat med vann løser vanntørsten.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker insekter & småkrypverden. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.