Øyenstikkernes hemmelige liv

Natures flygere ved vannet

Når sommeren kommer og du sitter ved en innsjø eller elv, ser du dem ofte — strålende blå eller røde strimler som farer fram og tilbake over vannflaten. Øyenstikkere, eller oddonatae som zoologene kaller dem, er blant naturs mest effektive jegere. De har eksistert siden før dinosaurene, og de har perfeksjonert kunsten å fly og jakte.

Men øyenstikkerne som svever over vannet i august er bare en del av historien. Det som gjør dem virkelig magiske, foregår under vann — en lang periode av vekst, kamp og metamorfose som få mennesker noensinne ser. Fra egg til nymfe til fullvoksen insekt, det er en reise som kan ta flere år.

Øyenstikkere er kanskje det nærmeste vi kommer til dragen i naturen. Med deres store, komplekse øyne, deres elegante kropp og deres bemerkelsesverdige flyevner, er de en påminnelse om hvor sofistikert naturen virkelig kan være.

Fra nymfe til drager

En øyenstikkers liv begynner i vannet. En hunn legger sine egg på eller i vannplanter, og ut av disse eggene klekker små, usynlige vesener som kalles nymfer. Disse nymfene ser ikke ut som de voksne øyenstikkerne — de mangler vinger og er små, grønne eller brune, perfekt kamuflerte på bunnen av dammen.

Nymfene lever i vann i alt fra ett til fem år, avhengig av arten. I løpet av denne tiden vokser de, og de gjennomgår rundt 15 hudskift. De jakter aggressivt på små vanninsekter, og deres appetitt er enorm. De er mini-predatorer som dominerer sitt område.

Til slutt, når tiden er moden — som regel i mai eller juni — kryper nymfen opp av vannet. Den finner en gren, et blad eller en stein over vannflaten, og der skjer miraklet. Huden sprekker, og en helt ny kreatur kryper ut — en fullt utviklet øyenstikker med vinger. For første gang i sitt liv kan den fly.

Tall og trender

Øyenstikkere er imponerende både i størrelse og effektivitet.

Luftens ubarmhjertige jegere

Når en øyenstikker endelig letter fra vannet for første gang, er den allerede en erfaren jeger fra sine år som nymfe. Men i luften blir hun enda bedre. En voksen øyenstikker kan fly i alle retninger — fram, tilbake, til siden og selv vertikalt. Hun kan holde en hastighet på opptil 60 kilometer i timen og gjøre brå vendinger som ville få en troll til å bli svimmel.

Øyestikkerens øyne er tusenvis av ganger raskere enn menneskets til å oppfatte bevegelse. Hun kan se sitt bytte — små mygg, småfluer, til og med små sommerfugler — fra langt hold og forfølge dem gjennom kompliserte fluktruter. Hennes jaktesuksessrate ligger på rundt 95%, noe som gjør henne til en av naturens mest effektive predatorer.

En øyenstikker kan også fly helt stille. Hun jakter ofte ved å krysse samme område gang på gang, og hun går aldri tom for energi — hennes kropp er designet for effektiv bevegelse og maksimal energiutnytting.

Dans og kjærlighet ved vannet

Når mannlige og kvinnelige øyenstikkere møtes ved vannet, oppstår en dans som er både brutal og vakker. Hannene er gjerne farget lysere og mer spektakulær enn hunnene — røde, blå eller grønne drakter som gjør dem lett synlige. De bevokter sitt område aggressivt og kjemper mot andre hanner som nærmer seg.

Når en hunn møter en hann hun liker, oppstår en interessant ritual. Mannen griper hunn fra bak, og de festes sammen i en form som kalles en kopulasjonshjul — en posisjon som har gitt disse insektene sitt navn i flere språk. Så flyr de omkring sammen i luften, og til slutt lander hunn i vannet for å legge sine egg.

Hele prosessen, fra første møte til eggelegging, skjer i løpet av timer. Øyenstikkerne må jobbe raskt fordi sommeren er kort, og tiden for reproduksjon er begrenset.

I fare for vannet som forsvinner

Øyenstikkere er avhengige av rent vann for å overleve. Deres liv i vannfasen gjør dem sensitive for forurensning, tørking av vannressurser og habitattap. I mange land er populasjoner av øyenstikkere i tilbakegang fordi vannmiljøer blir påvirket av menneskelig aktivitet.

Men øyenstikkere er også indikatorer på vannets helse. Hvis det finnes mange og friske øyenstikkere i et vann, betyr det vanligvis at vannet er relativt sunt. Flere naturvernere bruker øyenstikkere som en måte å vurdere hvor god vann er på.

Å beskytte øyenstikkernes habitat betyr å beskytte våtmarkene, små damper, bekker og sjøer som disse dyrene trenger for å fullføre sin livssyklus.

Fra felten

En insektolog som har studert øyenstikkere i fem år deler sine observasjoner.

"Hver gang jeg ser en øyenstikker danse over vannet, minnes jeg at jeg ser resultatet av år med stille vekst under vannflaten. Det er en transformasjon som er både elegant og brutal — noe som er helt grunnleggende for naturen."