Offentlig tjenestepensjon vs. privat sparing

To veier til en trygg alderdom

Norske arbeidstakere i offentlig sektor står overfor spørsmålet om tjenestepensjonen fra arbeidsgiver er nok, eller om man bør spare på egen hånd i tillegg. Svaret er sjelden enten-eller, men en forståelse av hvordan de to ordningene utfyller hverandre kan hjelpe deg med å planlegge pensjonen.

Offentlig tjenestepensjon er en pensjonsordning knyttet til arbeidsforholdet og i utgangspunktet betalt av arbeidsgiver, og alle offentlig ansatte er omfattet av ordningen med felles regler for opptjening og utmåling ifølge Store norske leksikon. Privat sparing i fond, aksjesparekonto eller individuell pensjonssparing gir andre vilkår og fleksibilitet, men uten den samme arbeidsgiverfinansierte strukturen.

Denne artikkelen ser nærmere på de to alternativene med fokus på trygghet, fleksibilitet og skatt, slik at du som jobber i offentlig sektor kan ta et mer informert valg om din egen pensjonsfremtid.

Nøkkeltall

Den nye offentlige tjenestepensjonen trådte i kraft i 2020, med virkning for ansatte født i 1963 eller senere, og opptjeningen skjer som en årlig prosentandel av lønn: 5,7 prosent mellom 0 og 7,1 G og 23,8 prosent mellom 7,1 og 12 G ifølge Store norske leksikon. Skattestatistikken for 2023 viser at knappe 1 034 000 nordmenn hadde aksjesparekonto med et beløp på konto, og at verdien av formuen i slike kontoer var omkring 301 milliarder kroner ifølge Store norske leksikon.

Trygghet vs. avkastning

Den store forskjellen mellom de to alternativene ligger i risikoprofilen. Offentlig tjenestepensjon inkluderer alderspensjon, og fra og med 2021 reguleres løpende pensjon med et gjennomsnitt av pris- og lønnsveksten ifølge Store norske leksikon. Privat sparing i aksjer og fond gir mulighet for avkastning, men verdien svinger med markedet og utbetalingen avhenger av hvor mye som er spart opp. En kombinasjon av begge deler kan gi både forutsigbare ytelser og sparemuligheter.

Fleksibilitet og tilgjengelighet

Der tjenestepensjonen er knyttet til en bestemt alder, gir privat sparing andre muligheter. Penger på aksjesparekonto kan tas ut, og uttak som ikke overstiger samlet innskudd, er skattefrie ifølge Store norske leksikon.

Individuell pensjonssparing (IPS) er et mellomalternativ: fra og med 2026 kan du plassere inntil 25 000 kroner i året i en IPS-avtale og få fradrag i alminnelig inntekt, men pengene kan tidligst utbetales fra det året du fyller 62 år ifølge Store norske leksikon.

Skatt og kostnader avgjør

Skattereglene påvirker hvilket alternativ som lønner seg. Med aksjesparekonto blir gevinst og utbytte ikke skattlagt før det tas ut av kontoen, og uttak som ikke overstiger innskuddet, er skattefrie ifølge Store norske leksikon.

IPS gir fradrag i alminnelig inntekt for innskuddet, men skatt betales først når pengene utbetales ifølge Store norske leksikon.

Offentlig ansatte betaler en egenandel til tjenestepensjonsordningen, mens arbeidsgiver dekker den øvrige finansieringen ifølge Store norske leksikon.

Slik velger du riktig kombinasjon

For de fleste offentlig ansatte er ikke spørsmålet om man skal velge tjenestepensjon eller privat sparing, men hvordan de to kan kombineres. Tjenestepensjonen utgjør et fundament fra arbeidsgiver, mens egen sparing kan supplere den samlede pensjonen og gi større frihet.

Et godt utgangspunkt er å vurdere hvor mye man realistisk kan spare, og velge spareform ut fra tidshorisont og behov for fleksibilitet. Den som starter tidlig og holder kostnadene nede, vil vanligvis være tjent med det.