De fem viktigste oppdagelsesreisende som kartla verden

Når kartene var tomme og mennesker var modige

Før det var satellitter og nettkart, var verden full av tomme områder. Kart viste kanten av verden, og så skrev kartografer «her er det dragen» eller «her er det udyr» som en måte å si «vi vet ikke hva som er her». Men så kom mennesker som tenkte: «Jeg skal finne ut hva som er der.» Disse menneskene var ikke alltid heltene som historiebokene sier de var. Mange av dem gjorde grusomme ting. Noen av dem var på leting etter gull og makt, ikke vitenskap. Men de gjorde det som gjorde verden mindre hemmelig, mindre skremmende, mindre tomt.

Vi presenterer fem oppdagelsesreisende som på ulike måter endret hvordan verden forstod seg selv. Noen av dem er berømte. Noen av dem burde være berømtere. Alle av dem var mennesker som så et tomrom på kartet og tenkte at der var det å leve.

1. Zheng He (1371-1435) - Kinas største utforsker som verden glemte

Zheng He var en kinesisk utforsker som omkring år 1405 ledet en serie ekspedisjoner gjennom Det indiske hav. Hans skip var større enn noens annet på den tiden. Hans flåte var kraftigere. Hans mål var å spreie kinesisk innflytelse, men hans resultat var å kartlegge og handelsveier som ingen vestlige utforskere ville gjøre før hundre år senere. Zheng He kom til Afrika. Han kom til Persia. Han kom til steder som vestlige mennesker ikke visste fantes ennå. Og så stoppet Kina plåtlig eksplorering. De politiske vinder endret, og Kina trakk seg tilbake.

For barn som lærer om oppdagelsesreisende, blir de ofte undervist kun om europeiske og amerikanske utforskere. Men hvis Zheng He hadde fortsatt, ville verden sett veldig annerledes ut. Kina ville vært dominerende i handelen over Det indiske hav. Europas rolle som påtvungne kartleggere ville aldri vært mulig. Men historia skrev seg på en annen måte.

2. Roald Amundsen (1872-1928) - Sørpolen ble hans domene

Roald Amundsen var norsk, og han er en av de viktigste oppdagelsesreisende som noensinne har levd. Han var den første til å nå Sørpolen, før Robert Scott som skulle gjøre samme turen og som døde på veien. Amundsen var metodisk. Han planla. Han testet utstyr. Han brukte hundespann som de lokale inuittene brukte, ikke hester og dampe som Scott forsøkte. Og han vant. Amundsen kartla også Nordvestpassasjen - passasjen som hadde drept hundrevis av mennesker før ham.

For barn i Norge er Amundsen en helt. Han symboliserer норsk eventyrlyst og norsk smart ressourseplanlegging. Han lærte fra mennesker som hadde levd i arktis i tusenvis av år, og brukte den kunnskapen til å overleve. Han var den typen oppfinner som tenkte: «Hva vet folk som lever her allerede? Og hvordan kan jeg lære det?» I dag ville vi kalle det «respekt for lokal kunnskap». Men for Amundsen var det bare god forretningssans.

Tall og trender

"Oppdagelsesreisende var mennesker, ikke mytologier"

"Vi maler oppdagelsesreisende som helter, men de var mennesker med alle menneskens feil. Noen var dristige. Noen var grusomme. Noen kom på dårlig tid og møtte mennesker som var redde eller fiendtlige. Men uansett, de endret kartet. Og det betyr noe."

3-5: Magellan, Livingstone og Sacagawea - andre som formet verden

Ferdinand Magellan var portugisisk og fant en vei rundt verden - selv om han selv døde på veien. David Livingstone var britisk og utforsket Afrika på en måte som både vidret vår kunnskap og introduserte imperialisme og kolonialisme som ødela så mye. Og Sacagawea var en Shoshone-kvinne som guidet Lewis og Clark gjennom America - hun var ikke selv en kjent utforsker, men hun visste terrenget, språkene, og hvordan man overlevde. Uten henne ville ekspedisjonen ha mislyktes.

Det som er viktig for barn å forstå, er at oppdagelsesreisende ikke jobbet alene. De jobbet med mennesker som allerede bodde der. De jobbet med lokal vitenskap, lokal navigasjon, lokal kunnskap. Og når vi skriver historier om oppdagelsesreisende, skal vi huske både helten og de som hjalp helten. For kartet er ikke tegnet alene - det er tegnet av mange mennesker sammen.