7 oppdagelsesreisende som kartla verden

Kartleggingen av jorden: menneskehetens møte med seg selv

Oppdagelsesreisene på 1400- og 1500-tallet var blant menneskehetens første forsøk på å lage ett felles globalt kart — å forstå hvor kontinentene og havene lå i forhold til hverandre. Det var ikke en fredelig prosess. Det var kolonialisme, slavehandel, vold og dominans fra europeiske makter overfor folk og land de møtte.

Denne artikkelen ser nærmere på sju sentrale oppdagelsesreisende fra perioden — ikke som en kåring av «gode» mennesker, men fordi reisene deres i praksis endret hvordan verden ble kartlagt.

Columbus, Magellan, Da Gama og Zheng He

Christoffer Columbus krysset Atlanterhavet og nådde en øy i Bahamas 12. oktober 1492, etter å ha seilt fra Spania 3. august samme år. Han var ikke den første europeeren som krysset Atlanterhavet og vendte hjem — det æren tilhører norrøne ferder rundt år 1000, se under — men reisen hans fikk verdenshistorisk betydning fordi den innledet europeisk kolonisering av Amerika.

Ferdinand Magellans ekspedisjon startet i 1519 med fem skip og 239 mann, og skulle finne en vestlig sjørute til Krydderøyene. Magellan selv ble drept 27. april 1521 på Mactan i Filippinene. Det var baskeren Juan Sebastián Elcano som tok over befalet og førte det siste gjenværende skipet, Victoria, hjem til Spania i 1522 — med bare 18 av de opprinnelige 239 mennene om bord. Elcano, ikke Magellan, fullførte dermed den første jordomseilingen.

Vasco da Gama seilte fra Lisboa 8. juli 1497, rundt Afrika og videre til India, og var tilbake i Portugal i 1499 — den første direkte sjøruten fra Europa til Asia. Reisen brøt opp det arabiske og venetianske monopolet på krydderhandelen med Asia.

Zheng He ledet sju kinesiske flåteekspedisjoner mellom 1405 og 1433, som førte ham fra Kina til Sørøst-Asia, India, Den arabiske halvøy og Øst-Afrika — flåter langt større enn noe som fantes i Europa på samme tid. I motsetning til de europeiske reisene resulterte de ikke i kinesisk kolonisering av områdene han besøkte.

Polarregionene: siste grenselandet

Etter at de store kontinentene var kartlagt, gikk oppmerksomheten mot de mest ekstreme stedene på jorden: Nordpolen og Sydpolen. Disse reisene handlet ikke lenger om handel eller erobring, men om å nå steder ingen tidligere hadde vært.

Roald Amundsen og fire mann i følget hans — Olav Bjaaland, Helmer Hanssen, Sverre Hassel og Oscar Wisting — nådde Sydpolen 14. desember 1911, med hundesleder og ski. Robert Falcon Scott og hans britiske ekspedisjon nådde polpunktet 17. januar 1912, drøyt en måned senere, og fant Amundsens flagg der. Scott og de to siste gjenlevende i hans gruppe omkom på tilbaketuren i mars 1912, bare noen mil fra et forsyningsdepot.

Polarutforskingen representerer både en sluttfase av oppdagelsesreisene og en ny type ekspedisjon, drevet mer av vitenskap og nasjonal prestisje enn av handel og erobring.

Arven: hva oppdagelsesreisene etterlot

Oppdagelsesreisene etterlot et mer sammenhengende verdenskart. De banet samtidig vei for kolonialisme: europeiske stater erobret og kontrollerte områder utenfor egne grenser, hentet ut råvarer og ressurser, og la grunnlaget for den transatlantiske slavehandelen. Den ekspedisjonsromantikken som gjerne knyttes til periodens seilas, kan ikke skilles fra at reisene også var starten på århundrer med dominans og utbytting av koloniserte folk.

Columbus var ikke den første europeeren i Amerika. Rundt år 1000 etablerte norrøne ferder, ledet av blant andre Leiv Eiriksson, en kortvarig bosetning på Newfoundland som i dag er kjent som L'Anse aux Meadows — et sted på UNESCOs liste over verdens kulturarv, og det eldste sikre beviset på europeisk tilstedeværelse i Amerika, nesten 500 år før Columbus.

Tall og trender

Noen tall som viser omfanget av og kostnadene ved disse ekspedisjonene:

• Magellan-ekspedisjonen startet i 1519 med 5 skip og 239 mann. Bare ett skip, Victoria, kom hjem i 1522, med 18 overlevende (snl.no).
• Vasco da Gamas reise til India i 1497–1499 varte 732 dager og dekket over 38 000 kilometer (snl.no).
• Zheng He ledet 7 store flåteekspedisjoner mellom 1405 og 1433 (snl.no).
• Det gikk 34 dager fra Amundsen nådde Sydpolen 14. desember 1911 til Scott nådde samme punkt 17. januar 1912 (snl.no om Amundsen, snl.no om Scott).

Oppdagelsesreisenes arv i dag

Oppdagelsesreisene viser en verden i endring — både mulighetene og kostnadene ved å utforske det ukjente. Reisende som Columbus, Magellan, Elcano, da Gama, Zheng He, Amundsen og Scott var drevet av ulike ting: eventyrlyst, handelsinteresser, nasjonal prestisje og kunnskapstørst. Ettertiden vurderer både motet i selve reisene og konsekvensene av kolonialismen de la grunnlaget for.