Kartlegging av Arktis — Norske polarforskere og deres arv

Nansen og kartleggingen av Arktis

Norske polarforskere som Fridtjof Nansen, Roald Amundsen og Otto Sverdrup ledet ekspedisjoner som bidro til ny kunnskap om polarområdene, og ifølge Lille norske leksikon la Nansens ekspedisjoner grunnlaget for mange senere polarekspedisjoner.

Kartlegging under slike ekspedisjoner krevde nøyaktige observasjoner under ekstreme forhold. Målinger av posisjon, is og hav ga verdifull data som ble brukt i mange tiår etterpå. Uten dette grunnlaget ville kunnskapen om Arktis vært langt mindre.

Fridtjof Nansen og Grønland

Fridtjof Nansen (1861–1930) er kjent for polarekspedisjonene til Grønland og Nordpolen, ifølge Lille norske leksikon.

I 1888 ledet han den første ekspedisjonen på ski over Grønlands innlandsis, sammen med fem andre, ifølge Lille norske leksikon. De måtte bo på Grønland over vinteren fordi siste båt hadde gått.

I 1893 dro Nansen med båten «Fram» fra Oslo, ifølge Lille norske leksikon. Målet var vitenskapelige undersøkelser av Polhavet, og ifølge Store norske leksikon skulle fartøyet drive med isen for om mulig å passere Nordpolen. Etter en tid startet Nansen og Hjalmar Johansen å gå mot Nordpolen på ski, men de nådde ikke helt fram.

Nansen ga seinere råd til Roald Amundsen, som ledet den første ekspedisjonen til Sydpolen i 1911, ifølge Lille norske leksikon.

Roald Amundsen — Nordvestpassasjen og Sydpolen

Roald Amundsen (1872–1928) er Norges mest kjente polarforsker ved siden av Fridtjof Nansen, ifølge Lille norske leksikon.

Som 17-åring stod han i mengden som hyllet Nansen etter Grønlandsferden, og seinere beundra han Nansen og følgde tett med på deira ekspedisjonar, ifølge Store norske leksikon.

I 1903 kjøpte Amundsen fiskebåten Gjøa, og med den vart han den første til å segle gjennom Nordvestpassasjen frå Atlanterhavet til Stillehavet i same skip, ifølge Lille norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon var Nordvestpassasjen blitt mer eller mindre kartlagt av tidligere ekspedisjoner, men ingen hadde ennå klart å seile gjennom hele passasjen.

Ekspedisjonen varte til 1906, og undervegs nådde Amundsen òg den magnetiske nordpolen, ifølge Lille norske leksikon.

I 1910 fekk Amundsen låne båten Fram av Fridtjof Nansen for å reise til Nordpolen, men han forandra kurs og drog heller mot Antarktis og Sydpolen, ifølge Lille norske leksikon.

Sammen med fire andre nådde han Sydpolen 14. desember 1911, fem uker før konkurrenten Robert F. Scott, ifølge Store norske leksikon.

I 1926 nådde Amundsen og 15 andre Nordpolen med luftskipet Norge, ifølge Lille norske leksikon.

Amundsen døydde i 1928 i ei flyulykke under ein redningsaksjon i Arktis, ifølge Lille norske leksikon.

Otto Sverdrup — Øyenes oppdager

Otto Sverdrup (1854–1930) regnes som Norges tredje store polarforsker ved siden av Fridtjof Nansen og Roald Amundsen, ifølge Store norske leksikon.

Han deltok i Nansens Grønlandsekspedisjon i 1888, og gjorde et så godt inntrykk at han ble ansatt som kaptein og nestkommanderende på polarskipet Frams første ekspedisjon over Polhavet, ifølge Store norske leksikon.

Sverdrup ledet seinere ei ekspedisjon som kartla store områder i det kanadiske Arktis. Det kartlagte området inkluderte øyer som seinere fikk fellesbetegnelsen Sverdrup Islands, ifølge Store norske leksikon.

Kartene ble utarbeidet av Gunnar Isachsen og brukt av kanadiske myndigheter helt frem til slutten av 1960-tallet, ifølge Store norske leksikon.

Ekspedisjonen resulterte også i en rekke vitenskapelige avhandlinger, ifølge Store norske leksikon.

Tall fra de store polarekspedisjonene

Norske polarforskere satte spor etter seg gjennom store og små bragder. Her er noen mål og resultater fra ekspedisjonene:

• Nesten 50 dager brukte Nansen på å krysse Grønland på ski i 1888, ifølge Lille norske leksikon.
• 13 personer dro med Nansen på Fram-ekspedisjonen fra Oslo i 1893, ifølge Lille norske leksikon.
• 86° 14′ nord var det nordligste punktet Nansen og Johansen nådde i 1895, ifølge Store norske leksikon.
• Omkring 150 000 kvadratkilometer ble kartlagt under Sverdrups ekspedisjon i kanadisk Arktis, ifølge Store norske leksikon.
• 35 vitenskapelige avhandlinger kom fra Sverdrups ekspedisjon, ifølge Store norske leksikon.
• 16 timer varte Amundsens flyging over Nordpolen med luftskipet Norge i 1926, ifølge Lille norske leksikon.
• 52 grønlandshunder dro fire sleder for Amundsen mot Sydpolen, ifølge Lille norske leksikon.

Manuell oppmåling under ekstreme forhold

Polarforskerne var avhengige av nøyaktige observasjoner gjort for hånd under vanskelige vær- og lysforhold.

Ifølge Lille norske leksikon målte Nansens mannskap solhøyden sommeren 1895 for å bestemme posisjonen.

Slike observasjoner krevde tålmodighet og presisjon. Alt ble notert ned for seinere bearbeiding til kart og vitenskapelige rapporter.

Arbeidet var krevende. Kulde, is og mørke kunne gjøre målingene vanskelige, og forskerne måtte ofte tilpasse seg naturens betingelser.

Respekt for de tidlige kartleggerne

De tidlige polarekspedisjonene arbeidet under forhold som få kan forestille seg i dag. Kulde, is og mørke gjorde hverdagen utfordrende, og ekspedisjonsmedlemmene måtte være forberedt på å tilbringe lange perioder isolert fra omverdenen.

Resultatene fra ekspedisjonene ble likevel grundige. Kartene fra Sverdrups ekspedisjon ble for eksempel brukt av kanadiske myndigheter i flere tiår, ifølge Store norske leksikon.

Teknikker og hjelpemidler på ekspedisjonene

Ekspedisjonene brukte ulike metoder for å komme seg fram og samle data:

• Skip som «Fram» og «Gjøa» som base og transportmiddel, ifølge Lille norske leksikon og Lille norske leksikon.
• Ski og hundesleder som framkomstmiddel over is og snø, ifølge Lille norske leksikon og Lille norske leksikon.
• Måling av solhøyden for å bestemme posisjonen, ifølge Lille norske leksikon.
• Oseanografiske og magnetiske undersøkelser underveis, ifølge Store norske leksikon og Lille norske leksikon.
• Vitenskapelige rapporter som grunnlag for seinere kart og avhandlinger, ifølge Store norske leksikon.

Når isen og kulden blir motstandere

Nansen planla å la seg drive med isen i et spesialkonstruert fartøy for om mulig å passere Nordpolen, en plan som ifølge Store norske leksikon ble møtt med atskillig skepsis fra utenlandske polarforskere.

Skip kunne bli sittende fast i isen i månedsvis, og ekspedisjonene var avhengige av at utstyret holdt i ekstremkulde. Polarnatten og uvær gjorde observasjoner vanskelige, og forskerne måtte ofte vente på bedre forhold for å gjennomføre målinger.

Fra iskald ekspedisjon til digitale kart

Kartlegging har endret seg sterkt siden de store polarekspedisjonene. I dag forvalter Kartverket nasjonale kart, kartdata og registre for sjø og land, og lager elektroniske sjøkart.

Ifølge Store norske leksikon er norske sjøkart nå metriske, og papirkartene er i stor grad erstattet av elektroniske navigasjonskart basert på internasjonale standarder.

Slike systemer gir sjøfarende tilgang til oppdatert informasjon om dybder, farleder og navigasjonshindre.

Kartverkets historie strekker seg tilbake til 1773, da Norges Grændsers Opmaaling ble opprettet, ifølge Store norske leksikon.

Nordøstpassasjen i tall

Nordøstpassasjen har lenge vært en attraktiv, men krevende sjørute gjennom Arktis:

• Ruten er om lag 3000 nautiske mil (5600 kilometer) lang, ifølge Store norske leksikon.
• Adolf Erik Nordenskiöld var den første som seilte gjennom hele passasjen med Vega i 1878–1879, ifølge Store norske leksikon.
• Roald Amundsen ble den tredje som klarte å seile gjennom, med Maud i 1918–1920, ifølge Store norske leksikon.
• I 2010 seilte Børge Ousland og Thorleif Thorleifsson gjennom passasjen i en liten trimaran, ifølge Store norske leksikon.

Arven etter norske polarforskere

Nansen, Amundsen og Sverdrup la grunnlaget for norsk polartradisjon. Deres ekspedisjoner ga ikke bare ny kunnskap om Arktis, men også kart og vitenskapelige data som ble brukt i tiår etterpå.

Ifølge Store norske leksikon ble kartene fra Sverdrups ekspedisjon brukt av kanadiske myndigheter helt frem til slutten av 1960-tallet.

Nansens ekspedisjoner inspirerte seinere generasjoner, og Amundsens bragder viste hvordan systematisk planlegging og tilpasning til arktiske forhold kunne føre til målet.

Norsk kartlegging i dag

I dag er Kartverket statens fagorgan for kart, geodata og eiendomsinformasjon, og forvalter nasjonale kart og registre for sjø og land, ifølge Store norske leksikon.

Etaten har røtter tilbake til 1773, da Norges Grændsers Opmaaling ble opprettet, ifølge Store norske leksikon.

Fridtjof Nansens Institutt forsker på klima og miljø, ifølge Lille norske leksikon.

Hvordan du kan utforske norsk polar kartografi

Er du interessert i å lære mer om norsk polar kartografi? En god start er å lese artikler i Store norske leksikon og Lille norske leksikon om Nansen, Amundsen og Sverdrup.

Du kan også søke opp informasjon om Kartverket og deres historie, samt om moderne sjøkart og elektroniske navigasjonssystemer.

For dei som vil fordjupe seg, finst det vidare tekstar om Nordøstpassasjen og dei historiske ekspedisjonane.