De 7 største oppdagelsesreisende som endret verdenskartet

Eksploratorene som tok verden på storm

Christoffer Columbus, Ferdinand Magellan, Vasco da Gama, Zheng He, Roald Amundsen, Robert Falcon Scott og Ernest Shackleton er blant historiens mest kjente oppdagelsesreisende. Over fire hundre år utvidet ekspedisjonene deres det som var kjent av verden – fra de første europeiske sjøveiene til Amerika og India på 1400- og 1500-tallet, til kappløpet mot Sydpolen tidlig på 1900-tallet.

Disse ekspedisjonene var sjelden vitenskapelig motivert i utgangspunktet. De fleste ble satt i gang for å finne nye handelsveier, sikre nasjonal prestisje eller innhente rivaliserende makter – men kunnskapen ekspedisjonene brakte hjem, endret likevel varig hvordan geografi, hav og kontinenter ble forstått.

Christoffer Columbus: Vestover til en ny verden

Christoffer Columbus seilte fra Spania 3. august 1492, i tro om at han kunne nå Asia ved å seile vestover. I stedet nådde ekspedisjonen en øy i Bahamas 12. oktober 1492, ifølge Store norske leksikon. Columbus var ikke den første europeeren som nådde Amerika – norrøne ferder hadde nådd Nord-Amerika rundt år 1000 – men reisen hans fikk verdenshistorisk betydning fordi den innledet europeisk kolonisering av kontinentet.

Columbus foretok totalt fire reiser til Amerika, og ble dermed en av historiens mest kjente – og omstridte – oppdagelsesreisende. Arven er sammensatt: reisene åpnet nye handelsveier mellom Europa og Amerika, men ankomsten fikk også svært alvorlige konsekvenser for urbefolkningen i Amerika.

Ferdinand Magellan: Ekspedisjonen som rundet kloden

Ferdinand Magellan ønsket å finne en vestlig sjørute til Krydderøyene i Sørøst-Asia på oppdrag fra den spanske kronen. Den 20. september 1519 la han ut fra Spania med fem skip og 239 mann, ifølge Store norske leksikon. Magellan fullførte aldri reisen selv – han ble drept på øya Mactan i Filippinene 27. april 1521. Baskeren Juan Sebastián Elcano tok over befalet og førte det siste gjenværende skipet, Victoria, hjem til Spania i 1522 med bare 18 av de opprinnelige 239 mennene om bord – den første fullførte jordomseilingen.

Ekspedisjonen seilte gjennom sundet som i dag kalles Magellanstredet, og inn i havet Magellan døpte Stillehavet fordi det virket fredelig sammenlignet med de stormfulle farvannene i sundet, ifølge History.com. Reisen beviste at jorden var rund og seilbar hele veien rundt, og åpnet en ny sjørute til Asia for Spania.

Tall og trender

Foruten Columbus og Magellan regnes portugiseren Vasco da Gama, som fant sjøveien til India, og kineseren Zheng He, som ledet sju enorme flåteekspedisjoner, blant de mest betydningsfulle oppdagelsesreisende i perioden. Noen tall som viser omfanget av ekspedisjonene:

• Christoffer Columbus seilte fra Spania 3. august 1492 og nådde en øy i Bahamas 12. oktober 1492 (snl.no).
• Magellan-ekspedisjonen startet 20. september 1519 med 5 skip og 239 mann. Bare ett skip, Victoria, kom hjem i 1522, med 18 overlevende (snl.no).
• Vasco da Gama seilte fra Lisboa 8. juli 1497 og var tilbake i Portugal i august 1499, etter en reise på 732 dager og rundt 38 000 kilometer (snl.no).
• Zheng He ledet sju kinesiske flåteekspedisjoner mellom 1405 og 1433 (snl.no).
• Roald Amundsen nådde Sydpolen 14. desember 1911, drøyt en måned før Robert Falcon Scott nådde samme punkt 17. januar 1912 (snl.no om Amundsen, snl.no om Scott).

Fra handel til vitenskap: kappløpet mot Sydpolen

Mens oppdagelsesreisene på 1400- og 1500-tallet var drevet av handel og erobring, var kappløpet mot Sydpolen på begynnelsen av 1900-tallet drevet av en blanding av nasjonal prestisje og vitenskap. Roald Amundsen nådde Sydpolen 14. desember 1911; ifølge Store norske leksikon var det selve erobringen av polpunktet, ikke vitenskapelige resultater, som var hovedmålet for hans ekspedisjon. Robert Falcon Scott og hans britiske ekspedisjon nådde samme punkt 17. januar 1912, drøyt en måned senere, og kombinerte forsøket på å nå polen med vitenskapelig arbeid videreført fra en tidligere ekspedisjon; Scott og de siste gjenlevende i følget hans omkom på tilbaketuren, med siste dagboknotat datert 29. mars 1912, ifølge Store norske leksikon. En tredje ekspedisjon, ledet av Ernest Shackleton fra 1914, hadde et annet mål: å krysse hele det antarktiske kontinentet til fots, etter at polpunktet allerede var nådd.

I dag er utforskning fortsatt i gang, men med andre mål: mennesker bestiger de høyeste fjellene, dykker til havets dypeste punkter, og fra 2000-tallet har oppmerksomheten også vendt seg mot verdensrommet. Grunnimpulsen er likevel den samme – menneskets trang til å oppdage det ukjente.

Ernest Shackleton: Overlevelse i Antarktis

Ernest Shackletons Imperial Trans-Antarctic-ekspedisjon skulle krysse hele det antarktiske kontinentet til fots, etter at Amundsen og Scott allerede hadde nådd Sydpolen. Skipet Endurance, med 28 mann om bord, ble fanget i pakkis i Weddellhavet 19. januar 1915 og sank 27. oktober samme år etter at isen hadde knust skroget, ifølge Royal Museums Greenwich. Mennene drev på isflak og rodde i livbåter til Elephant Island. Derfra seilte Shackleton og fem andre en åpen livbåt, James Caird, rundt 1300 kilometer til Sør-Georgia for å hente hjelp – en ferd på 15 døgn. Alle 28 mennene var reddet innen 30. august 1916. Ekspedisjonen nådde aldri målet om å krysse kontinentet, men overlevelseshistorien gjorde den til en av polarhistoriens mest kjente.