Oppdagelsesreisende som kartla verden — eventyr og vitenskap

Mennesket som aldri ville slutte å lete etter det nye

Det er noe i menneskets natur som driver oss til å utforske. Kanskje det er nysgjerrighet, kanskje det er trang til eventyr, eller kanskje det er et mer prosaisk ønske om rikdom og ruhm. Uansett årsaken, har mennesker alltid vært villige til å risikere liv og lempe for å oppdage nye land, nye mennesker, og nye ressurser.

Oppdagelsesreisende fra 1200-tallet til 1900-tallet utgjorde en helt egen kategori av mennesker. De var ikke alltid velvillede — mange av dem var conquistadorer, handelsmenn, eller militæragenter. Men de var alle drevet av samme brennende ønske: å se det som ingen hadde sett før.

Marco Polo — handelsmenn med eventyrlysten

Marco Polo er kanskje den mest berømte oppdagelsesreisende fra middelalderen. Han forlot Venezia i 1271 med sin far og onkel, og reiste via Persia, Pamir-fjellene, og Taklimakan-ørkenen til Kina. Det tok ham nærmere to år. Når han kom fram, ble han mottatt av Kublai Khan, og brukte de neste 17 årene i Khans tjeneste.

Marco Polos reiseskildringer, «Il Milione» (Millionen), ble bok som inspirerte generasjoner av oppdagelsesreisende og handelsmenn. Han beskrev byene, menneskene, og handelsvogene med en så detaljrik og begeistret stil at mange i Europa trodde han løy. Men hans observasjoner var nøyaktige, og hans reise åpnet øynene til Europa for at det fantes et helt verdensdel av sivilisasjoner de ikke visste om.

Oppdagelsestiden — europernes erobring av verden

Mellom 1400-tallet og 1700-tallet opplevde verden det som historikere kaller «Oppdagelsestiden» — en periode der europeere seilet rundt verden og kartla det meste av kontinentene. Christopher Columbus, Vasco da Gama, Ferdinand Magellan, James Cook — disse menneskene blir ofte hyllet som helter, men virkeligheten var mer komplisert.

Disse ekspedisjonene førte til kolonialisering, slaveri, og folkemord. Men de førte også til en revolusjonær endring i europeeres forståelse av verden. De visste nå hvor de var på kloden, hvor store verdensdelene var, og hvor mennesker bodde. Vitenskapelig kartografi som vi kjenner det i dag, var ikke mulig før disse reisene.

Tall og trender

Eksplorering av verden skjedde over århundrer, men det meste av kartleggingen ble gjort i løpet av de siste 300 årene.

Polarkdokumentasjonen — menneskets siste grense

Selv etter at mesteparten av verden var kartlagt, var det fortsatt hjørner som mennesker hadde ikke nådd. Nordarktis og Sør­arktis var dekket av is og uforgivende vært, og det tok mennesker helt til 1900-tallet for å kartlegge disse regionene. Roald Amundsen fra Norge ble berømt for å være den første som nådde Sydpolen i 1911, og han ble også en av de første som navigerte Nordvestpassasjen.

Disse ekspedisjonene var ekstreme påkjenning. Mennesker led av frostbeulinger, skørbuk, og psykologiske påkjenninger fra isolasjon. Mange døde. Men de som overlev, kom tilbake med vitenskapelig kunnskap som endret vår forståelse av polarregionene, og som nå er kritisk for å forstå klimaendringer.

Fra ukjent til kjent — menneskets reise

Oppdagelsesreisende var mennesker som viste at det var mulig å gå utenfor kartet — både bokstavelig talt og metaforisk. De tok risikoen så at vi andre kunne forstå verden bedre.

"En oppdagelsesreisende er først og fremst en menneske med mot og nysgjerrighet. Om de ble helter eller skurker, var ofte bestemt av hvordan de behandlet mennesker de møtte, ikke om de vant nye land."