Nye oppdrettsarter i norsk havbruk: piggvar, kveite og havabbor — muligheter og status

Laksens suksess og søket etter den neste

Norsk lakseoppdrett er en av verdens mest suksessrike næringshistorier. Fra eksperimenter på 1960-70-tallet er industrien vokst til å produsere rundt 1,5 millioner tonn atlantisk laks per år — til en verdi av over 100 milliarder kroner i eksport. Men alle egg i én kurv er en risiko, og norsk havbruksnæring leter aktivt etter neste suksessart.

Drømmescenarioet er en art som vokser raskt, tåler høye tettheter i merd, har lavt fôrforbruk, er robust mot sykdommer og har sterk markedsetterspørsel til høy pris. Ingen kjent art møter alle disse kriteriene like godt som laks — men flere kandidater er under seriøs utforskning.

Kveite (Hippoglossus hippoglossus): Det store potensialet

Kveite er verdens største flatfisk og et av de mest ettertraktede matfiskene i verden — kjent for sitt hvite, faste kjøtt og milde smak. I Norge fanges det fremdeles mye kveite på line og garn, men bestanden av vill kveite er sterkt redusert. Oppdrett av kveite er derfor både en naturlig og kommersiell mulighet.

Utfordringen med kveite er biologisk: arten er svært saktevoksende. Fra befruktning av egg til slakteferdig fisk (5–8 kg) tar det typisk 4–5 år — mot 2–2,5 år for laks. Det betyr at kapitalbindingen er enorm, og dødelighetsrisikoen over en lang produksjonssyklus er kostbar. I tillegg krever kveite i tidlige livsstadier ekstremt spesialisert produksjon (levende byttedyr som rotifera og copepoder) og er svært følsom for stress og sykdom.

Selskaper som Nils Williksen AS (Troms) og Nordic Halibut har tross dette lykkes med kommersiell kveiteproduksjon i mindre skala. Nordic Halibut børsnoterte seg i 2021 med ambisjoner om å industrialisere produksjonen. Markedsprisen på kveite er høy — 80–150 kroner per kilo ex-merd — noe som gjør lønnsomheten mulig til tross for den langsomme veksten.

• Naturlig habitat: Nordatlanten, fra Norskekysten til Island og Canada
• Vekst: 4–5 år til 5–8 kg slaktevekt
• Markedspris: 80–150 NOK/kg (svært høy vs. laks)
• Viktigste produsenter: Nordic Halibut, Nils Williksen, Saga Fjord
• Nofima-forskning: Genetisk avl for raskere vekst er lovende

Piggvar (Scophthalmus maximus): Europeisk flatfisk i norsk prøvedrift

Piggvar er en annen flatfisk med høy markedsverdi i Europa — særlig i Frankrike, Spania og Portugal, der den er regnet som en delikatesse. Piggvar oppdretteres i stor skala i Spania, Frankrike, Chile og Kina, og er en av de mest suksessrike europeiske marine oppdrettsartene etter laks og regnbueørret.

I Norge er piggvar i all hovedsak en fremmed art — den forekommer naturlig sørover langs kysten, men ikke i store mengder i norske farvann. Noen norske aktører har gjennomført forsøk med piggvar i RAS-anlegg (recirculating aquaculture systems) på land, men det er foreløpig ingen kommersiell produksjon i norsk skala.

Piggvar vokser raskere enn kveite (2–3 år til slaktevekt) og er lettere å håndtere i oppdrett. De voksende kinesiske piggvar-oppdrettsselskapene, som produserer hundretusenvis av tonn, viser at artens kommersielle potensial er reelt. Spørsmålet er om Norge har konkurransefortrinn overfor kinesisk og spansk piggvar-produksjon.

Havabbor (Dicentrarchus labrax) og andre varmtvannsarter

Havabbor (europeisk havabbor, branzino) er den dominerende oppdrettsarten i Middelhavet og produseres i millioner av tonn i Hellas, Tyrkia og Italia. I Norge er havabbor en fremmed art og vokser for sakte i kaldt norsk vann til at kommersiell produksjon gir mening uten oppvarmet vann.

Med klimaendringer og varmere norske kystfarvann er det spekulasjoner om at havabbor kan bli mer relevant i sørlige norske farvann på lengre sikt. I dag er det ingen kommersiell norsk produksjon av havabbor, og arten er ikke en prioritet for norsk havbrukssektor.

Torsk: Historiske feil og nye forsøk

Torsk er Norges mest emblematiske matfisk og en naturlig kandidat for oppdrett. Forsøk på torskefarming startet på 1980-tallet og opplevde en bølge av optimisme på 2000-tallet — Stolt Sea Farm og andre investerte tungt. Resultatet var nedslående: torsk er svært aggressiv og kannibalistisk i merd, sykdomsutsatt (spesielt francisellabakterie), og markedsprisen på torsk i samme periode kollapset fordi norske og russiske torskebestander bedret seg og ga et godt villfisketilbud.

Nesten all kommersiell torskefarming i Norge ble avviklet innen 2010–2012. Men forskning har pågått, og noen aktører har ikke gitt opp. Havforskningsinstituttet (HI) og Nofima forsker på avlsarbeid med torsk for å redusere aggresjon og øke veksthastigheten. Et norsk selskap, Norcod, annonserte ny satsing på torskefarming med lukket teknologi på 2020-tallet.

Hvem vinner kappløpet om å bli neste laks?

Blant de kandidatene som er seriøst undersøkt, er kveite den mest realistiske kandidaten for norsk kommersiell produksjon i litt større skala på kort til mellomlang sikt — takket være sin høye markedspris og norsk know-how. Nordic Halibut og andre viser at det er mulig.

Leppefisk er en særnorsk suksesshistorie innen "annen oppdrettsart": berggylt og rognkjeks oppdretteres i store mengder for bruk som rensefisk i lakseoppdrett. Det er ikke matfiskoppdrett, men det er storskala havbruk av arter utenom laks og ørret — et eksempel på at havbruksnæringen allerede er bredere enn mange tror.

Den langsiktige konklusjonen fra Nofima og Havforskningsinstituttets forskning er klar: ingen art er klar til å erstatte laks som industrielt norsk havbruk, men kveite, piggvar og i fremtiden muligens alger og insekter kan fylle nisjer og bidra til en mer diversifisert norsk havbrukssektor.