Norsk havbruk er verdensledende innen lakseoppdrett, mens torskeoppdrett vokser fra en liten base etter kollapsen på 2010-tallet. Sammenligning av lønnsomhet, miljørisiko og markedspotensial i de to næringene.
Kort fortalt
- Lakseproduksjon 2025
- 1,7 millioner tonn (Havforskningsinstituttet)
- Torskeproduksjon 2025
- 20 130 tonn (Havforskningsinstituttet)
- Lakseeksport 2025
- 124,7 milliarder kroner (Norges sjømatråd)
- Dødelighet i oppdrett 2025
- 14,2 % laks / 20,4 % torsk (Veterinærinstituttet)
- Grunnrenteskatt havbruk
- Effektiv sats 25 % siden 2023 (Skatteetaten)
Innhold i artikkelen (6)
To vinnere i norsk havbruk
Norsk havbruk er en av verdens mest avanserte akvakulturnæringer. Lakseoppdrett dominerer i volum og verdi, mens torskeoppdrett er en mye mindre næring i vekst etter at den kollapset på begynnelsen av 2010-tallet. De to næringene konkurrerer dels om de samme fjordarealene, investorene og arbeidskraften, men har svært ulik modenhet, risikoprofil og miljøbelastning.
Lakseoppdrett: Den etablerte giganten
Lakseoppdrett har vært en bærende næring i norsk kystøkonomi siden 1980-tallet. Norge står for rundt 53 prosent av det globale laksemarkedet, ifølge Norges sjømatråd. I 2025 eksporterte Norge laks for 124,7 milliarder kroner, en ny verdirekord drevet av økt volum, ifølge Norges sjømatråds eksportstatistikk. Samlet norsk lakseproduksjon var i underkant av 1,7 millioner tonn i 2025, ifølge Havforskningsinstituttets risikorapport for norsk fiskeoppdrett. Næringen har etablerte markeder i Asia, EU og USA, men står overfor vedvarende utfordringer: lakselus, rømninger og organisk forurensning fra anleggene. Myndighetenes trafikklyssystem regulerer vekst i 13 produksjonsområder etter lakselusas påvirkning på villaks; i vurderingen fra juni 2026 fikk tre områder grønt lys for vekst, ni områder gult (uendret kapasitet) og ett område, Karmøy til Sotra, rødt med pålagt kapasitetskutt på 6 prosent. Beregnet dødelighet i lakseoppdrett var 14,2 prosent i 2025, ifølge Veterinærinstituttets Fiskehelserapport. Siden 2023 betaler oppdretterne også grunnrenteskatt med en effektiv sats på 25 prosent i tillegg til ordinær selskapsskatt, ifølge Skatteetaten.
Torskeoppdrett: Den lovende utfordreren
Torskeoppdrett har en tung historie. Den første store satsingen kollapset i perioden 2011-2014, drevet av finanskrisen i 2008, konkurranse fra billig hvitfisk fra Vietnam og biologiske problemer som sykdommen francisellose, ifølge Havforskningsinstituttets temasider om torskeoppdrett. Næringen har tatt seg opp igjen de siste årene: uttaket av oppdrettstorsk til slakt var 20 130 tonn i 2025, den kraftigste produksjonsveksten blant alle oppdrettsarter utenom laks, ifølge Havforskningsinstituttets risikorapport for norsk fiskeoppdrett. Selskaper som Norcod, notert på Euronext Growth, og Vesterålen Havbruk (som i 2024 overtok Statt Torsk gjennom en fusjon) driver torskeoppdrett i dag, men lønnsomheten er fortsatt usikker; Norcod meldte om underskudd i første kvartal 2024, ifølge E24. Nyere aktører som Multigen Gadus satser i stedet på lukkede anlegg, og fikk i 2026 tillatelse til sitt første helt lukkede sjøanlegg i Øksnes, med planlagt utsett av fisk i 2028. I motsetning til den vanlige oppfatningen om at torsk er den tryggere arten å drive med, var beregnet dødelighet i torskeoppdrett 20,4 prosent i 2025, høyere enn for laks, ifølge Veterinærinstituttets Fiskehelserapport.
Tall og trender
Dødelighetstallene nyanserer det vanlige bildet av risikoen i de to næringene. Laksenæringen er den mest modne, med stabil etterspørsel, en eksportverdi på 124,7 milliarder kroner og en produksjon på 1,7 millioner tonn i 2025. Torskeoppdrett er fortsatt en liten næring i vekst, med et samlet uttak på 20 130 tonn samme år, drøyt en hundredel av lakseproduksjonen i volum, ifølge Havforskningsinstituttets risikorapport for norsk fiskeoppdrett. Markedet for oppdrettstorsk er langt mindre etablert enn for laks, og prisen har historisk svingt mer.
Miljøprofilen avgjør fremtiden
Miljøbildet er ulikt for de to artene, og involverer parter med ulike interesser. For laks er lakselus og rømming hovedbekymringen; miljøorganisasjonen Norges Jeger- og Fiskerforbund mener trafikklyssystemet fortsatt tillater for høy risiko for villaksbestandene i flere produksjonsområder. For torsk er den største miljørisikoen at fisken kan modnes og gyte i merdene før slakting, slik at befruktede egg driver ut av anlegget og utvikler seg som viltlevende torskeegg; Havforskningsinstituttet vurderer den genetiske risikoen for vill kysttorsk som potensielt større enn tilsvarende risiko for villaks, fordi rømt oppdrettstorsk lettere krysser seg med ville bestander, ifølge instituttets egne temasider om torskeoppdrett. Kunnskapsgrunnlaget om de langsiktige effektene er fortsatt mangelfullt for begge arter.
Hvilket oppdrett vinner?
Hvem som til slutt vinner handler trolig mindre om at den ene formen utkonkurrerer den andre, og mer om at de finner ulike nisjer. Mowi, verdens største lakseoppdretter, hadde et driftsresultat på 727 millioner euro og rekordhøye inntekter på 5,73 milliarder euro i 2025, ifølge Mowis kvartalsrapport for fjerde kvartal 2025, se også Norges største lakseselskaper i 2025. Torskeoppdrett forblir en mye mindre næring der nyere aktører som Multigen Gadus satser på lukket teknologi for å redusere rømming og miljøavtrykk, med planlagt oppstart i 2028. Hvor raskt landbasert og lukket oppdrett vokser for de to artene, avhenger av teknologi- og kapitalkostnader som foreløpig er usikre.
Emner
