Havbruk er en sentral eksportnæring for Norge. Gjennomgang av fem store norske havbruksselskaper: Mowi, SalMar, Lerøy Seafood, Grieg Seafood og Cermaq.
Kort fortalt
- Mowis omsetning (2025)
- 5,73 milliarder euro (Mowi)
- SalMars slaktevolum (2025)
- 300 900 tonn, konsernets høyeste noensinne (SalMar)
- Lerøy Seafoods slaktevolum i Norge (2025)
- 195 600 tonn GWT, opp fra 171 200 tonn i 2024 (Baird Maritime)
- Grieg Seafoods slaktevolum i Rogaland (2025)
- 30 500 tonn GWT etter salg av virksomheten i Finnmark, Canada og Newfoundland (Fish Farming Expert)
- Cermaqs årsproduksjon (2024)
- ca. 193 000 tonn (Cermaq)
- Direkte sysselsatte i norsk oppdrett (2024)
- 37 000 (Sjømat Norge / SSB)
Innhold i artikkelen (6)
Havbruk – en sentral norsk eksportnæring
Norsk havbruk produserer og eksporterer store mengder laks årlig, med Norge som verdens største produsent av atlantisk oppdrettslaks. Næringen sysselsatte 37 000 personer direkte i oppdrettsleddet i 2024, ifølge Sjømat Norge. Fem store norske selskaper står for en betydelig del av produksjonen: Mowi, SalMar, Lerøy Seafood, Grieg Seafood og Cermaq.
Fem store havbruksselskaper
Mowi, tidligere Marine Harvest, er verdens største lakseoppdretter og hadde en omsetning på 5,73 milliarder euro i 2025, ifølge Mowi.
SalMar, med base på Frøya, hentet opp 300 900 tonn laks i 2025 på konsernnivå, inkludert tilknyttede selskaper – det høyeste volumet i selskapets historie, ifølge SalMar.
Lerøy Seafood Group høstet 195 600 tonn laks og ørret (GWT) i Norge i 2025, opp fra 171 200 tonn året før, ifølge Baird Maritime.
Grieg Seafood solgte i 2025 virksomheten i Finnmark, Canada og Newfoundland til Cermaq, og høstet 30 500 tonn GWT fra de gjenværende anleggene i Rogaland, ifølge Fish Farming Expert.
Cermaq hadde en årlig produksjon på om lag 193 000 tonn i 2024, ifølge selskapets egne nøkkeltall.
Tall og trender
Se en samlet gjennomgang av eksportvolum, eksportverdi, sysselsetting og regulering i norsk havbruk i egen artikkel om status og framtidsutsikter.
Bærekraft og utfordringer
Lakselus, rømming og miljøpåvirkning er sentrale utfordringer for norsk havbruk, og reguleres blant annet gjennom luseforskriften og trafikklyssystemet for produksjonsområder. Se gjennomgangen av regelverk, dødelighet og miljøtall for detaljer.
Innovasjon i industrien
Deler av industrien satser på lukkede merder og landbasert oppdrett for å redusere problemer med lakselus, rømming og utslipp sammenlignet med tradisjonelle åpne merder. Slik teknologi krever betydelig kapital, og både etablerte selskaper og nyere aktører investerer i utviklingen.
Framtiden for norsk havbruk
Norsk havbruk har fortsatt betydelig eksportpotensial, men næringen må håndtere miljøkrav knyttet til lakselus, rømming og utslipp for å beholde tilliten til forbrukere og myndigheter. Global etterspørsel etter sjømat vokser, og norsk laks utgjør en stor del av verdens forsyning.
Emner
