Hvilke av de 13 produksjonsområdene for oppdrett av laks og ørret langs norskekysten har fått grønt, gult og rødt lys i trafikklyssystemet? En oversikt over fargeleggingen i 2026.

Innhold i artikkelen (4)
  1. Norges havbruk er delt inn i 13 områder
  2. Tre grønne områder og ett rødt
  3. Ni gule områder
  4. Hva betyr dette for framtiden?

Norges havbruk er delt inn i 13 områder

Norge produserer 53 prosent av all atlantisk laks i verden, ifølge Norges sjømatråd. Men ikke alle deler av kysten får vokse like mye. Kysten er delt inn i 13 produksjonsområder for laks, og Havforskningsinstituttet forklarer at Nærings- og fiskeridepartementet avgjør hvilken farge hvert område får: grønt gir mulighet for 6 prosent vekst i produksjonen, gult betyr ingen endring og rødt betyr 6 prosent reduksjon.

Fargene settes ut fra hvor mye lakselus fra oppdrett antas å påvirke ville laksesmolt, og trafikklyssystemet brukes hvert andre år, ifølge samme side. Det finnes ikke en offisiell rangering av enkeltlokaliteter, så denne artikkelen oppsummerer i stedet den siste fargeleggingen. Hvilke lokaliteter som finnes og hvem som har tillatelse, kan slås opp i Fiskeridirektoratets akvakulturregister.

Norges kyst er delt inn i 13 produksjonsområder for oppdrett av laks og ørret.
Norges kyst er delt inn i 13 produksjonsområder for oppdrett av laks og ørret.

Tre grønne områder og ett rødt

Regjeringen fargela områdene 19. juni 2026, basert på naturfaglige vurderinger av lakseluspåvirkning på villaks for 2024 og 2025, ifølge Nærings- og fiskeridepartementet. Tre områder fikk grønt lys og tilbud om økt produksjonskapasitet med inntil 6 prosent: Svenskegrensen til Jæren (PO1), Vest-Finnmark (PO12) og Øst-Finnmark (PO13).

Ett område, Karmøy til Sotra (PO3), fikk rødt lys, og her reduseres produksjonskapasiteten med 6 prosent. Departementet opplyser at dette er tredje gang kapasiteten må reduseres i PO3. Departementet kaller det positivt at Nordhordland til Stad (PO4) ikke fikk rødt lys ved denne fargeleggingen.

Annonse

Ni gule områder

Ni områder fikk gult lys, og her opprettholdes dagens produksjonskapasitet: Ryfylke (PO2), Nordhordland til Stad (PO4), Stad til Hustadvika (PO5), Nordmøre og Sør-Trøndelag (PO6), Nord-Trøndelag med Bindal (PO7), Helgeland til Bodø (PO8), Vestfjorden og Vesterålen (PO9), Andøya til Senja (PO10) og Kvaløya til Loppa (PO11), ifølge Nærings- og fiskeridepartementet.

Fiskeri- og havministeren uttrykte i pressemeldingen bekymring for at flere områder enn tidligere fikk gult lys. Departementet understreker også at trafikklyssystemet ikke i seg selv er ment å være tilstrekkelig til å redusere lakselusens påvirkning på villfisk.

Hva betyr dette for framtiden?

Fargene avgjør hvor oppdrettere kan øke produksjonen, og de bygger på en vurdering av lakselusens påvirkning på villaks, ikke en vurdering av hvor de biologiske eller logistiske forholdene er best. Hvor store miljørisikoene er i de enkelte områdene, vurderes årlig i Havforskningsinstituttets risikorapport for norsk fiskeoppdrett 2025, som omfatter de tretten produksjonsområdene.

Regjeringen har vedtatt en ordning som gjør at nedtrukket kapasitet kan tas i bruk i lukkede merder, og arbeider med et nytt reguleringssystem, ifølge pressemeldingen. Neste fargelegging kommer etter at lusepåvirkningen er vurdert på nytt.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor maritim & sjøfart. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →