Havbruk i Norge: dagens regler og veien mot en ny regulering

En næring under strengt styrt vekst

Norsk havbruksnæring er en av landets største eksportnæringer, og er samtidig underlagt et omfattende regelverk. Reguleringen skal sikre fortsatt vekst i næringen samtidig som den tar hensyn til villaks, sjøørret og miljøet i fjordene.

De to viktigste virkemidlene er trafikklyssystemet, som styrer hvor mye laks som kan produseres i de ulike delene av kysten, og en egen grunnrenteskatt på havbruksselskapenes overskudd. Stortinget har samtidig bedt regjeringen utrede en ny reguleringsmodell for næringen, basert på faktisk miljøpåvirkning, ifølge Stortingets behandling av havbruksmeldingen.

Hvordan denne nye modellen til slutt vil se ut, er ikke bestemt. Det som derimot er kjent, er dagens regelverk, tallene fra 2025 og det Stortinget konkret har vedtatt så langt.

Tall og trender

Norsk oppdrettsnæring eksporterte 1 414 909 tonn laks til en verdi av 124,7 milliarder kroner i 2025 – en ny verdirekord og en volumøkning på 13 prosent fra året før, ifølge Norges sjømatråd. Samtidig var den beregnede dødeligheten for oppdrettslaks i sjøfasen 14,2 prosent i 2025, ned fra 15,4 prosent i 2024, ifølge Veterinærinstituttet.

Trafikklys, skatt og en regulering i utredning

Produksjonsveksten i norsk havbruk styres av trafikklyssystemet, som deler kysten inn i 13 produksjonsområder. I fargeleggingen som ble klar 19. juni 2026, fikk 3 av områdene grønt lys, 9 fikk gult, og ett område – Karmøy til Sotra – fikk rødt lys for tredje gang. Grønt lys åpner for kjøp av inntil 6 prosent mer produksjonskapasitet, mens rødt lys tvinger fram et kutt; samlet ga årets fargelegging rom for om lag 8 300 tonn ny maksimal tillatt biomasse i de grønne områdene, mot et anslått kutt på rundt 5 300 tonn i det røde området, ifølge Nærings- og fiskeridepartementet.

Siden 2023 betaler oppdrettsselskapene også grunnrenteskatt på havbruk, med en formell sats på 32,1 prosent som gir en effektiv sats på 25 prosent i tillegg til ordinær selskapsskatt. Skatten ble vedtatt av Stortinget 31. mai 2023 med stemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Pasientfokus og subsidiært Rødt, ifølge Stortinget.

Regjeringens melding til Stortinget om «Fremtidens havbruk» ble behandlet i Stortinget våren 2025, men landet ikke på en ny, permanent reguleringsmodell. I stedet ba Stortinget regjeringen utrede flere alternative modeller – regjeringens eget forslag, havbruksutvalgets forslag og dagens rammeverk – og sende dem på høring før et endelig valg legges fram for Stortinget. Fram til da videreføres dagens system med maksimalt tillatt biomasse og trafikklys, ifølge Stortinget.

Rensefisk: fra kjemisk til biologisk avlusing – og en anbefalt utfasing

Lakselus er fortsatt en av de største driverne bak reguleringen av norsk havbruk. Som et alternativ til kjemisk og mekanisk avlusing har næringen i mange år satt ut rensefisk – rognkjeks og leppefisk – som beiter på lus direkte i merdene.

Bruken har imidlertid falt kraftig: fra 61 millioner rensefisk satt ut i 2019 til 22,5 millioner i 2024, ifølge Havforskningsinstituttet.

Havforskningsinstituttet har samlet kunnskapen om metoden og anbefaler nå at både rognkjeks og villfanget leppefisk fases ut innen 2029, av hensyn til fiskevelferd. Skal oppdrettet rensefisk fortsette i bruk, må næringen dokumentere klar effekt og få ned dødeligheten til 5 prosent innen samme år – et mål forskerne selv mener er lite sannsynlig å nå, ifølge samme kilde.

Ingen kan spå reguleringen – men dagens regler er kjent

Norsk oppdrettsnæring satte ny eksportrekord i 2025, og dødeligheten i sjøfasen gikk ned for andre år på rad. Samtidig er hvor mye mer laks som kan produseres framover, fortsatt strengt styrt av trafikklyssystemet og den pågående gjennomgangen av havbruksregelverket.

Ingen kan i dag si nøyaktig hvordan reguleringen av norsk havbruk vil se ut om noen år. Det Stortinget har bestemt, er at dagens system med maksimalt tillatt biomasse og trafikklys skal videreføres inntil en ny, bredt forankret modell er utredet, sendt på høring og vedtatt.

Fram til da er det de vedtatte reglene – trafikklyssystemets årlige fargelegging, grunnrenteskatten på 25 prosent og kravene til lakselus og fiskevelferd, inkludert den anbefalte utfasingen av rensefisk – som avgjør hvor mye norsk laks som kan produseres, og til hvilken kostnad.