Ordbøkenes hemmelige liv — hvor kommer norske ord fra?

Hva ordboken forteller — språk som arkeologi

En ordbok er ikke bare en liste med ord og definisjoner. Den er en arkeologisk utgravning av kultur, handel og kontakt mellom mennesker. Ord forteller historien om hvem nordmenn har møtt, hva de har handlet med, og hva de har tatt i bruk. Kjenner man etymologien til et ord, kjenner man også litt av Norges historie.

Mange norske ord kommer fra norrønt, språket som ble talt i vikingtiden og tidlig middelalder, fra om lag 700 til 1350, og som selv vokste fram av det eldre urnordisk, ifølge Store norske leksikons artikkel om norsk språkhistorie. Ordet «dreng» er et eksempel: det kommer fra norrønt «drengr», som opprinnelig betydde «(ung) mann, gutt», ifølge Det Norske Akademis ordbok. I dag regnes de fleste betydningene av ordet som gammeldagse eller dialektale.

Ordboken er der tradisjon møter samtid. Gamle ord får nye betydninger gjennom bruk, og nye ord dannes ved å låne fra andre språk eller sette sammen gamle ord på nye måter. En ordbok registrerer denne prosessen løpende — den er et levende dokument, ikke et statisk oppslagsverk.

Norske ordbøker i tall

Den nynorske storordboken Norsk Ordbok ble utarbeidet fra 1930 til 2016, kom i tolv trykte bind og inneholder over 300 000 oppslagsord, ifølge Store norske leksikons artikkel om Norsk Ordbok. Det Norske Akademis ordbok (NAOB) ble lansert som gratis nettordbok 21. desember 2017 og inneholder mer enn 200 000 artikler som dekker bokmål og riksmål fra omkring 1814 og fram til i dag, ifølge NAOB selv.

Norske ordbøkers historie

Den første store norske ordboken var Ivar Aasens «Ordbog over det norske Folkesprog» fra 1850, som samlet og systematiserte dialektord fra hele landet og la grunnlaget for det som senere ble nynorsk, ifølge Store norske leksikons artikkel om Ivar Aasen. Samtidig arbeidet språkreformatoren Knud Knudsen (1812–1895) for å gjøre skriftspråket mer norsk ved å erstatte danskpregede skrivemåter med norsk uttale, en linje som senere la grunnlaget for bokmål, ifølge Store norske leksikons artikkel om Knud Knudsen. Riksmålsvernet utga Norsk Riksmålsordbok i fire bind mellom 1937 og 1957, med to tilleggsbind i 1995, ifølge Store norske leksikons artikkel om Norsk Riksmålsordbok. Det Norske Akademi overtok ansvaret for verket i 1981 og videreutviklet det til Det Norske Akademis ordbok (NAOB), som ble lansert gratis på nett i 2017, ifølge NAOB.

Hvor norske ord kommer fra — kilder og påvirkninger

Kjernen i norsk språk stammer fra urnordisk, som ble talt fra om lag år 200, og som utviklet seg videre til norrønt i vikingtiden og tidlig middelalder, i perioden fra om lag 700 til 1350, ifølge Store norske leksikons artikkel om norsk språkhistorie. «Dreng» er et eksempel på et ord som lever videre fra norrønt «drengr», men som i dag stort sett bare brukes i dialekter eller om gårdsarbeidere, ifølge Det Norske Akademis ordbok.

Under kalmarunionen (1397–1523) og den dansk-norske unionen (1380–1814) ble dansk skriftspråk enerådende i Norge, og det preger fortsatt norsk rettskrivning. Ordet «fjøl» (bord eller planke) skrives i dag i en form påvirket av dansk «fjæl», men går tilbake til norrønt «fjǫl», ifølge Bokmålsordboka. Skrivemåten «skip» kommer på samme måte fra den danske formen «skib» med norsk uttale, som igjen går tilbake til oldansk «skip» og tilsvarer norrønt «skip», ifølge Det Norske Akademis ordbok.

Hanseatiske kjøpmenn fra Nord-Tyskland handlet i Norge fra middelalderen og satte varige spor i ordforrådet gjennom middelnedertysk. Ordet «drakt» kommer fra middelnedertysk «dracht», med grunnbetydningen «det man bærer», avledet av verbet «dragen» («bære»), ifølge Det Norske Akademis ordbok. Også «pris» kom inn i norsk via middelnedertysk «prīs», som i sin tur var lånt fra fransk «prise», ifølge Det Norske Akademis ordbok.

Fra fransk og italiensk kultur, mat og dans kom blant annet «meny», som stammer fra fransk «menu» og opprinnelig betyr «liten» eller «detaljert», avledet av latin «minutus», ifølge Det Norske Akademis ordbok; «pizza», som kommer fra italiensk «pizza» av usikker videre opprinnelse, ifølge Det Norske Akademis ordbok; og «dans», som går via norrønt «dans» tilbake til gammelfransk «danse», ifølge Det Norske Akademis ordbok.

Importerte og tilpassede ord. I moderne norsk dannes nye ord dels ved å sette sammen eksisterende ord, dels ved å låne og fornorske ord fra andre språk. «E-post» er en forkortelse for «elektronisk post», dannet etter engelsk «e-mail», ifølge Det Norske Akademis ordbok. «Mobil», i betydningen mobiltelefon, kommer opprinnelig fra fransk «mobile», av latin «mobilis» («bevegelig») — ikke direkte fra engelsk, ifølge Det Norske Akademis ordbok. «Selfie» er lånt direkte fra engelsk og brukes om et fotografi man tar av seg selv, ifølge Bokmålsordboka.

Hvordan ord forandrer betydning over tid

Ordet «data» kommer fra latin «data», flertall av «datum» og substantivert perfektum partisipp av verbet «dare» («gi») — grunnbetydningen er altså «det som er gitt». I moderne norsk har ordet fått en langt mer spesifikk betydning: informasjon som lagres eller behandles av en datamaskin, ifølge Det Norske Akademis ordbok.

Ordet «app» er en forkortelse for engelsk «application» eller «application software», og spiller samtidig på navnet til selskapet Apple, ifølge Det Norske Akademis ordbok. For femten år siden var ordet ukjent i norsk; i dag er det en helt vanlig del av språket.

«Digital» kommer fra engelsk «digital», som igjen går tilbake til latin «digitalis» («som har med fingrene å gjøre»), avledet av «digitus» («finger») — en påminnelse om at folk lenge regnet og talte på fingrene, ifølge Det Norske Akademis ordbok. I dag betyr «digital» nesten utelukkende «elektronisk» eller «databasert», altså nokså langt fra den opprinnelige, konkrete betydningen.

«Trend» kommer fra engelsk og betyr «utviklingsretning». Avledningen «trending» er også lånt fra engelsk og brukes i dag om noe som er i ferd med å bli populært, særlig i sosiale medier, ifølge Det Norske Akademis ordbok.

Framtiden for norsk språk og ordboken

Norsk språk er i stadig endring. Engelsk påvirker fortsatt norsk, særlig innen teknologi og populærkultur, men norsk henter også ord og uttrykk fra dialektene og danner egne nye sammensetninger.

Ordbøkene har også endret arbeidsform. NAOB blir løpende oppdatert digitalt i stedet for å vente på nye trykte utgaver, slik at nye ord og betydninger kan fanges opp fortløpende, ifølge NAOB.

Ordbøker som Ivar Aasens «Ordbog over det norske Folkesprog» fra 1850 og etterfølgerne Norsk Riksmålsordbok og NAOB er dermed både vitenskapelige verk og et løpende register over hvordan norsk språk faktisk brukes og endrer seg, ifølge Store norske leksikon og NAOB.