Ørkener vs sanddyner: Hvor grensen går i sand og steins verden

To ansikter av jordens tørkeste steder

Når folk tenker på ørkener, tenker de gjerne på endeløse sandsletter. Men ørkener er langt mer mangfoldig enn det. En ørken er ikke definert av sand, men av mangel på vann - plasser hvor det faller mindre enn 250 millimeter regn per år. En sanddyne derimot, er en specifik landform - en ansamling av sand som har blitt drevet av vind. En ørken kan være steinfylt, begrodd med hardføre busker, eller dekket av fjelll. En sanddyne kan eksistere både innenfor og utenfor ørkener - faktisk fins det sanddyner langs kyster over hele verden. Å forstå unterschjellen mellom disse to konseptene åpner opp en helt ny verden av geologisk forståelse og kan endere hvordan du ser på jordens landskap.

Ørkener - der vannet forsvinner

En ørken defineres geofysisk som et område hvor det faller mindre enn 250 millimeter regn årlig. Men det er ikke hele historien. Ørkener kan også defineres ved høy fordamping - hvor vannet som regner går direkte fra jord til luft på grunn av varme og tørr luft. De største ørkenene på jorden inkluderer Sahara i Afrika (9 millioner km²), den arabiske ørkenen, og Gobi-ørkenen i Asia. Men ørkener er ikke alle varme - de kan være kalde også. Kalahari-ørkenen i Afrika er hovedsakelig grasland, ikke sand. Atacama-ørkenen i Sør-Amerika er en av de tørkeste stedene på jorden, og noen områder har ikke registrert nedbør på over hundre år. Ørkenen er ikke død - det lever mange organismer der som har tilpasset seg til ekstrem tørke.

Sanddyner - geometri formet av vind

Sanddyner oppstår når vind blåser sand mot hindringer eller når sandbunkene begynner å oppstå. Over tid, bygger vinden større og større ansamlinger av sand. Sanddyner kan være veldig små - bare noen få meter - eller gigantiske, opptil 200 meter høye. Formen på dynene avhenger av vindretningen. Enkeltdyner (med en bakre skråning) oppstår når vinden kommer fra en retning. Stjernedyner dannes når vinden kommer fra flere retninger og skaper dynamiske, stjerne-lignende former. Paraboldyner dannes langs kyster når vinden pusher sand omkring steder av vegetasjon. Sanddyner er ikke statiske - de beveger seg. Noen dyner beveger seg flere kilometer per år, og denne bevegelsen kan både ødelegge og skape økosystemer etterhvert. Tusenvis av mennesker bor faktisk på eller ved sanddyner, og disse menneskene må tilpasse seg til landformens dynamiske natur.

Tall og trender

Både ørkener og sanddyner endrer seg raskt på grunn av klimaendringer og menneskelig aktivitet. Ørkenen vokser årlig, og sanddynene beveger seg raskere enn noen gang før.

Hvor finner du dem - fra Afrika til Norge

Ørkener fins på alle kontinent bortsett fra Europa og Antarktis (som er teknisk sett en ørken selv - en kaldørken). Sanddyner fins langs kyster og i ørkener over hele verden. I Norge, har vi sanddyner langs kysten av Rogaland og Hordaland, og også på land ved Vatnajökull-gletsjeren i Island. Disse nordiske sanddynene dannes av gletsjersiIt som blir pusteet over og samlet av vind. Så selv om vi tenker på ørkener som tropiske eller subtropiske fenomener, fins de også på høyere breddegrader i ulike former.

"Sanddynene fascinerer meg fordi de er landskaper i konstant forandring. De er ikke som fjell som forblir nesten uendret i hundrevis av år - de er geografien i bevegelse."

Mennesker tilpasset seg ekstremene

Millioner av mennesker bor i og rundt ørkener. Fra Bedouiner i Sahara til inuitter på kuldørkenene, har menneskene tilpasset seg disse ekstreme miljøene. I Sahara-ørkenen finnes det oaser der mennesker og dyrt har samlet seg for å drikke vann og finne ly. I San Francisco Bay Area og andre steder, bygger mennesker også steder på sanddyner. Sanddynenes konstante bevegelse utgjør både utfordringer og muligheter. I noen delene av verden brukes sanddyner av turister for sandskieiving og kamelritt - en økonomi som er svært avhengig av at dynene bevares. I andre steder har sanddynene dessverre blitt ødelagt av overbygning og menneskelig inngrep. Å forstå både ørkener og sanddyner hjelper oss å respektere disse unike og vakre landskapene og de menneskene som lever i dem.