Slik er det å arbeide på Oslos nye kontormarked

En by i forandring

Det er vanskelig å ikke legge merke til hvor mye som skjer i Oslos skyline om dagen. Nesten hver dag ser vi nye kraner reise seg over byen, og gamle kontorbygg gjennomgår komplette ombygginger. Vi besøkte flere av disse byggeplassene og snakket med utviklere, arkitekter og leietakere som jobber i sektoren for å forstå hvordan kontormarkedet endrer seg. Det viser seg at dette er langt mer enn bare nye steinhauger – det handler om hvordan vi ønsker at arbeidsdagen vår skal se ut i framtida.

Tall og trender

Oslo kontormarked har gjennomgått massive endringer de siste årene. Mens mange fryktet at hjemmekontor skulle drepe kontorindustrien, viser tallene noe helt annet.

Nye bygg må tilby mer enn skrivebord

Jeg møter Maria Olsen, arkitekt hos Snøhetta, på en byggeplass ved Barcode i Bjørvika. Hun forteller at det ikke lenger holder å bare bygge rom der folk kan sitte ved en skjerm. De nye kontorkompleksene må tilby møterom, sosiale rom, treningssenter, kafeer og rolige soner for konsentrasjon. Mange bygg har nå også dyrk- og aktivitetssteder på taket, noe som gjør det mye mer attraktivt å komme på jobb igjen. Oslo skal i framtida være et sted der du ønsker å være, ikke et sted du må være. Flere av de nye byggene har også fokus på bærekraft, med fornybar energi, varmegjennvinning og miljøvennlige materialer.

Hva ønsker leietakerne egentlig?

Jeg snakker også med Erik Holm, leder for arbeidsplassstrategi i et større IT-selskap. Hans bedrift har akkurat signert leieavtale i et av de nye byggene i Ferner-området. Han sier at valget var enkelt: det nye bygget har alt de trenger for å trekke og holde på talentene. Moderne rom, god kaffe, mulighet til å trene på jobb og ikke minst – fleksibilitet. Mange ansatte jobber nå tre dager på kontoret og to hjemmefra, og det krever at kontorbygget er mer effektivt designet. For bedrifter som vil leke på lag med de beste talentene, er en god kontorplass blitt en konkurransefaktor.

Ikke alt er enkelt

Selv om mye er spennende, møter også Oslo utfordringer i denne transformasjonen. Prisene stiger – gjennomsnittlig husleiepris er nå rundt 2.500 kroner per kvadratmeter per år, noe som gjør det tøffere for mindre bedrifter. Det er også en overgang fra de gamle, kjente kontorkompleksene til de nye. Mange bedrifter sitter fast i lange kontrakter på gamle lokasjoner. En del av de gamle byggene er fortsatt ikke omdannet, og det ligger mange tomme etasjer rundt omkring. Det er også viktig å huske at ikke alle jobber egner seg like godt for hjemmekontor – håndverkere, byggjobber og fabrikker utnytter ikke denne nye måten å jobbe på.

Hva neste?

Arkitekt Maria Olsen mener vi er bare i begynnelsen av denne transformasjonen. I løpet av de neste fem årene forventer hun at nærmere halvparten av Oslos kontorflate vil være under 20 år gammel. Det betyr at byen blir mer modern, mer grønn og mer human-sentrert. For deg som jobber på et kontor, betyr det at din arbeidsplass trolig blir et mye bedre sted å være på.

"Den gamle fabrikken-mentaliteten hvor du skal sitte på samme plass hele dagen, er død. Framtida handler om fleksibilitet, og hvis du vil ha fleksibilitet, må bygget ditt tilby det."