Øyenstikkere og dragonfly: Hvordan kjenne igjen vanntrollenes mestrere

Elskede drager: Øyenstikkernes verden

Hvis insekter hadde superheltene, ville øyenstikkere være topten på listen. De er blant de eldste og mest effektive rovdyrene i verden—de har fløyet i samme form i over 300 millioner år. Med enorme sammensatte øyne, kraftfullmente vinger og en body som ser ut som det er skåret fra rå energi, er øyenstikkere dessverre ofte misforstått. Folk tror de stinger (de gjør det ikke, de bites). Folk tror de er farlige (de er ikke). Folk tror de er «kjempe-mygger» (de er absolutt ikke).

Vi besøker våtmarker, små sjøer og elver rundt Skandinavia for å forstå disse fantastiske dyrene. Hva ligger bak de lysende fargene? Hvordan lever de sitt doble liv—først som akvatiske nymfer, så som luftdanser? Og hvorfor bør du bry deg?

Livsløpet: Fra vann til luft

En øyenstikker starter livet som en egg, lagt av en voksen i eller nær vann. Egget klekkes, og ut kommer en nymfe—en liten, dryppende utgave av voksenen som lever helt på bunnen av sjøen eller elven. Nymfen er en forferdelig rovdyr. Den spiser andre akvatiske insekter, små fisk, til og med andre nymfer. Den stadiumet varer 1–5 år, avhengig av temperatur og art.

Så kommer metamorfosen. Nymfen klatrer opp av vannet, sprenger sin stive ryggskal, og en vakker, flygende voksen øyenstikker dukker opp. Den har bare 2–4 måneder å leve som flyvende insekt. I den tiden må den spise, parreis, og legge egg—ellers er det ferdig for arten. Det er intenst liv på kort tid.

De fem vanligste øyenstikker-artene i Norge

Blåpil (Enallagma cyathigerum) er den vanligste. Den er liten, lysblå, og finnes ved nesten hver fjord og liten sjø i Skandinavia. Rød øyenstikker (Pyrrhosoma nymphula) er nettopp hva navnet sier—glødende rød med sort markering. Den loves fuktete områder og kommer ofte tidlig på sommeren. Stor blåpil (Aeshna cyanea) er en stor, kraftfull drager som jager omkring som et lite helikopter. Guldkant (Gomphus vulgatissimus) er gul og svart, og liker raskt strømmende vann—du finner den ofte ved elver.

Så er det Kejserdragen (Anax imperator), en stor, grønn kunstner som er blitt mer vanlig i Skandinavia på grunn av global oppvarming. Hver art har sin egen preferanse for vanntyp, temperatur og habitat. Lær å kjenne dem, og du lærer også å lese vannets helse.

Tall og trender

Norge har omkring 60 arter av øyenstikkere, Sverige omkring 70, og Danmark omkring 50. Disse tallene endrer seg, takket være global oppvarming—sørlige arter som Kejserdragen vandrer nordover. I løpet av de siste 20 årene har omkring 10 nye arter blitt registrert i Norge som et resultat av klimaendringer.

Hvorfor øyenstikkere betyr noe for miljøet

Øyenstikkere er en gullstandard for vannkvalitet. De er følsom for forurensning, mangel på oksygen og oppvarming. Hvis en sjø eller elv rike på øyenstikkere blir plutselig fattell på dem, er det et råstoff varsel. Noe er galt. Mange miljøorganisasjoner bruker øyenstikker som en «kanaria i kullet»—når de forsvinner, vet vi at vi må handle.

"Øyenstikkere er indikator på vannets hjerte. Hvis de er der, er vannet levende. Hvis de forsvinner, må vi spørre hvorfor."

Hvordan observere øyenstikkere—en praktisk guide

Beste tid: juni til september, særlig mellom klokken 09 og 16. Beste sted: stille områder ved vantet—veggetasjonen ved bredden. Utstyr du trenger: egentlig ingenting, men et lommemicriskop kan være kult for å se detaljene på øyet. En felthåndbok er praktisk.

Iakttakelsestips: gå stille, beveg deg sakte. Øyenstikkere er lynraske, men hvis du sitter stille, vil de ofte komme nær. Kjenne til de lokale artene; hver art har sin egen opførsel. Og—viktigst—ikke prøv å fange dem. Bare observere. En øyenstikker som flyr fritt er mye vakrere enn en i hånden din, og den har ditt å gjøre: spise, parreis, sikre sin arts fremtid. La den være, og det vil belonne deg med den raresteksjønn av naturens show.