Insekter & småkrypverdenPublisert: 20. august 20246 min lesing

Øyenstikkere i Norge: Sjøflyen og vannets akrobater

Jakten på dragonflyene ved norske vannforekomster

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
En blå øyenstikker hviler på vannplanten ved en norsk innsjø

En blå øyenstikker hviler på vannplanten ved en norsk innsjø

Øyenstikkere (dragonfly) er blant Norges vakreste og mest akrobatiske insekter. Vi presenterer artene som er lettest å finne og hvordan du blir en liten ekspert selv.

Annonse

Flyvens akrobater ved norske elver

Hvis du har sittet ved en norsk innsjø på en varm sommerdag, har du sett dem – lysende blå, røde eller grønne insekter som danser over vannflaten med uberegnelig presisjon. Det er øyenstikkere, eller dragonflyene som engelsktalende kaller dem.

De kan fly forover, bakover, sidways, og til og med stoppe opp i luften. Ingen andre insekter kan gjøre det. Øyenstikkere er blant de eldste flyvende insektene på jorden, og de har perfeksjonert kunsten å fly til en mesterlig grad.

I Norge har vi omkring 40 arter av øyenstikkere, og mange er relativt vanlige ved kysten og elver. La oss bli kjent med noen av de fineste.

Norske øyenstikker-arter du enkelt finner

Den mest alminnelige og erkjennbare arten er Blå mosaikk-øyenstikker (Aeshna cyanea), som er stor og iøynefallende blå. Den flyr aktivt hele sommeren og dominerer ved de fleste norske tjerner. Stor gulltakket øyenstikker (Cordulia aenea) har metallisk grønt ansikt og gull-kolorert kropp – lettest å finne mai til juni.

Tjern-øyenstikker (Ischnura elegans) er mye mindre – kanskje fem centimeter – og kan variere fra rødt til grønt. De flyr langsomt og er mindre aggressive enn større arter, ideelle for nybegynnere som ønsker å observere nærmere. Kryp-mosaikk (Aeshna juncea) er en nord-arter som foretrekker små, sure tjerner.

Tall og trender

Øyenstikker-populasjoner i Norge har variert over tiåret, hovedsakelig på grunn av klimaendringer som påvirker vanntemperatur og føde. Noen arter blir mindre vanlige, mens nye arter ekspanderer nordover fra sørligere områder.

Øyenstikker-arter i NorgeOmkring 40
Størrelse på større arterOpptil 8 centimeter
FlygehastighetOpptil 50 kilometer i timen
Annonse

Fra vann til luft: En fantastisk forvandling

Øyenstikkere er blant få insekter som er både akvatisk og terrestrisk på ulike livsstadier. Ægget legges i eller nær vann, og det som kommer ut er nymfen – en vannlevende utgave som lever under vann i flere år.

Nymfen jakter på små vanninekter, små fisk og til og med små froskger. Etter 1–4 år kryper nymfen ut av vannet, huden sprekker opp, og et fullt voksen øyenstikker dukker ut. Det hele tar timer – jeg har sett nybegynnere bli helt fascinert av dette fenomenet.

Det er som å se en mirakel når en våt, ikke-flyktig nymfe blir en lysende, flyvende akrobat på noen få timer.

Hvordan observere øyenstikkere i Norge

Det beste stedet er ved en dam, innsjø eller elv hvor det er mye planter. Øyenstikkere bruker vannplanter som driftsted når de jakter eller slapper av. Kom tidlig på formiddagen eller senen ettermiddag når temperaturen er mild – de er mindre aktive når det er kaldt.

Fotografi er utfordrende fordi de er så hurtige. Bruk et kamera med høyt lukker-hastighet (minst 1/1000 sekund) eller en mobiltelefon med høy bildefrekvens. Nærmest-temaing med makrolins viser virkelig detaljer i øynene deres – som gir dem deres navn.

Og husk: la dem vare. Øyenstikkere er ikke aggressive mot mennesker og vil ikke stikke – de er helt harmløse og bare interesserte i småfly som mat.

Øyenstikkere i Norge: Status og framtid

Kunnskapen om norske øyenstikker-populasjoner forbedres konstant takket være naturvernere og hobbyobservanter. Organisasjoner som Naturvernforbundet dokumenterer arter og forekomster, noe som hjelper oss forstå hvordan klimaendringer påvirker disse insektene.

Noen arter som før var sjeldne blir mer vanlige nordover. Andre blir sjeldnere. Øyenstikkerne forteller oss historier om vannet – og om framtiden – hvis vi lytter godt nok. Kanskje du blir deres tolk neste gang du sitter ved en norsk innsjø.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Øyenstikkere i Norge: Sjøflyen og vannets akrobater» om?

Øyenstikkere (dragonfly) er blant Norges vakreste og mest akrobatiske insekter. Vi presenterer artene som er lettest å finne og hvordan du blir en liten ekspert selv.

Hva bør du vite om flyvens akrobater ved norske elver?

Hvis du har sittet ved en norsk innsjø på en varm sommerdag, har du sett dem – lysende blå, røde eller grønne insekter som danser over vannflaten med uberegnelig presisjon. Det er øyenstikkere, eller dragonflyene som engelsktalende kaller dem.

Hva bør du vite om norske øyenstikker-arter du enkelt finner?

Den mest alminnelige og erkjennbare arten er Blå mosaikk-øyenstikker (Aeshna cyanea), som er stor og iøynefallende blå. Den flyr aktivt hele sommeren og dominerer ved de fleste norske tjerner. Stor gulltakket øyenstikker (Cordulia aenea) har metallisk grønt ansikt og gull-kolorert kropp – lettest å finne mai til juni.

Hva bør du vite om tall og trender?

Øyenstikker-populasjoner i Norge har variert over tiåret, hovedsakelig på grunn av klimaendringer som påvirker vanntemperatur og føde. Noen arter blir mindre vanlige, mens nye arter ekspanderer nordover fra sørligere områder.

Hva bør du vite om fra vann til luft: En fantastisk forvandling?

Øyenstikkere er blant få insekter som er både akvatisk og terrestrisk på ulike livsstadier. Ægget legges i eller nær vann, og det som kommer ut er nymfen – en vannlevende utgave som lever under vann i flere år.

Hvordan observere øyenstikkere i Norge?

Det beste stedet er ved en dam, innsjø eller elv hvor det er mye planter. Øyenstikkere bruker vannplanter som driftsted når de jakter eller slapper av. Kom tidlig på formiddagen eller senen ettermiddag når temperaturen er mild – de er mindre aktive når det er kaldt.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker insekter & småkrypverden. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.