Øyenstikkere som indikator — livet ved vannet endrer seg

Gamle flyer på en moderne planet

Øyenstikkere har fløyet rundt på planeten vår i over 300 millioner år — de var her før dinosaurene og vil sannsynlig være her lenge etter mennesker. Med deres glittrende kropper, elastiske vinger og store, svart-søkende øyne, ser de ut som vesener fra en annen verden. Men hva mange ikke vet er at disse ikoniske insektene ikke bare er vakre — de er også bioloiske detektiver som forteller oss om helsen på vannet og økosystemet rundt det. Når øyenstikkere forsvinner fra en elv eller innsjø som hadde dem i generasjoner, er det lik at en dyktig lege trekker pusten dypt og sier: «Vi har et problem.»

Øyenstikkernes larver lever i vann — de blir værende der fra ett til fire år, avhengig av art, før de kraler opp på en vannplante, slutter av sitt skinn og flyr ut som fullt utviklet insekt. En innsjø med frisk, rent vann og god vegetasjon attrakt hundrevis av øyenstikkere. En innsjø som blir forurensed eller temperert på grunn av klimaendringer? Øyenstikkerne forsvinner.

Tall og trender

Øyenstikker-populasjoner i Europa og Nord-Amerika har gått ned dramatisk, men Norge har til nå beholdt rimelig stabile populasjoner.

Hvorfor øyenstikkerne forteller sannheten

Øyenstikkere er meget sensitive på vannkvalitet. De trenger kaldt vann med høyt oksygeninnhold — derfor finner du mange øyenstikkere i hurtig-strømmende bekker og fjellsjøer, men færre i stillestående slampyttene. Når vanntemperaturen stiger på grunn av klimaendring, blir den mindre egnet for kaltvannsvirkende arter. Når forurensing reduserer oksygen i vannet, dør øyenstikker-larvene. Når vegetasjonen ved vannkanten blir ødelagt, mister larvene plassene hvor de kan kryppe opp for å forvandle seg.

En forsker kan ta vannprøver og analysere kjemiske sammensetninger, men en enklere og billigere metode er å telle øyenstikkere. Hvis vannet hadde 30 arter for 20 år siden og nå har 15, vet du at noe har endret seg fundamentalt. Øyenstikkere er med andre ord gratis biologer — de gjør jobben for oss.

"Øyenstikkerne er som djereve ved losseplassen — de sier oss hva som skjer i økosystemet rundt, uten at vi trenger kompliserte instrumenter."

Hva vitenskapen forteller oss

Over de siste 30 årene har norske og internasjonale forskere fulgt øyenstikker-populasjoner nøye. De observerer at temperatur-følsomme arter krysser eller trekker seg tilbake til høyere fjell-områder eller nordlige breddegrader — de søker kjølig vann. Noen arter som tidligere var sjeldne i Nord-Norge, opptrer nå regelmessig. Dette er ikke naturlig migrasjon — det er klimakatastrofe for dyrene, selv om det kan virke som en interessant «utvidelse» av deres område til mennesker som ikke ser lider.

Et annet funn: mindre øyenstikkere. Fordi vannet blir varmere og næringsstoffene endrer seg, blir larve-miljøet mindre idealt, og insektene blir mindre når de blir voksne. Mindre dyr betyr mindre energi å overføre til neste generasjon. Over tid, blir hele populasjonen mindre og mindre stabil.

Slik kan du observere selv

Du trenger ikke være forsker for å spore øyenstikkerne. Gå til en elv eller innsjø en sommerdag og observer. Hvor mange øyenstikkere ser du? Hvilke farger? Hvor er de konsentrert — bare i ett område eller spredt? Noter det ned. Hvis du gjør det hvert år, har du en sammenlignbar dataserie. Mange naturvernorganisasjoner ber faktisk folk om å gjøre akkurat dette — å rapportere sine observasjoner på deres nettsteder. Dine observasjoner, kombinert med tusenvis av andre, hjelper forskere å forstå trender.

Hvis du finner en øyenstikker som nettopp har kommet ut av vannet — med helt nye, bløte vinger som ikke helt har hardet — du har vært vitne til et av naturens små mirakler. Ta et foto, noter tiden, og send det til en naturdata-database som iNaturalist. Du blir da del av en global vitenskapelig innsats.

Små skapninger, store meldinger

Når vi snakker om klimaendringer og miljøkrise, er det lett å bli døv over det abstrakte, det globale, det politiske. Men øyenstikkerne er konkrete. De er vakre. De er ved vannet du besøker. Og når de forsvinner, eller når nye arter dukker opp, skjønner du at verden endrer seg veldig raskt. Øyenstikkerne er ikke bare biologiske indikatorer — de er also månedspointers for vår egen framtid. Et vann som ikke tåler øyenstikkerne, er ikke levedykt for mennesker heller. Observer dem. Verdsett dem. Og bruk deres vitale meldinger til å ta handlinger som bevarer både vannene og de vakre, gamle insektene som har levet der siden før tid.