Øyenstikkeren: Norges mest elegante jeger ved vannkanten

Når insektet blir fly: Møt flyets eldste slektning

I 300 millioner år før mennesket oppfant flyet, fløy øyenstikkeren allerede med presisjon som ville gjøre enhver flyingeniør sjalu. Med fire uavhengige vinger som kan bevege seg hver for seg, kan øyenstikkeren fly bakover, hoppe til siden, og stå helt stille i luften. Den kan akselerere fra null til maksimal fart på det samme tiden det tar deg å tenke på ordet «dragonfly».

Øyenstikkeren er en av de eldste og mest succesfulle predatorer på jorden. Artsgruppen er så gammel at den har overlevet alle fem masseut­stengelser, inkludert den som drepte dinosaurene. I dag finnes det omkring 7000 arter av øyenstikkere verden over, fra de minste med en vingespenning på bare 2 cm til giganter med 20 cm vingespenn.

Norge har omkring 60–70 arter av øyenstikkere, de fleste ved innsjøer, elvebredder og kalkvann hvor vannkvaliteten er bra. En fin sommerdag kan du se ti–tjue arter på ett og samme sted. Hver art har sin egen farge og form, fra den blåstrupen til den rødstrupen til den grønnstrupen øyenstikker.

Øynene som dekker hele hodet: Visuell overlegenhet

Det som virkelig gjør øyenstikkeren spesiell, er øynene hennes. Øynene dekker nesten hele hodet, med omkring 30.000 øyeceller. Til sammenligning: menneskets øyne har omkring 576 øyeceller per øye. Dette betyr at øyenstikkeren kan se verden i en oppløsning og detaljnivå som mennesker bare kan drømme om.

Men det er ikke bare antall — det er også feltet. Mens du bare kan se omkring 200 grader omkring deg, kan øyenstikkeren se 360 grader. Den kan se fremover og bakover samtidig, og den kan registrere selv det minste bevegelse i periferien. Dette gjør henne til en nesten perfekt jeger.

Øyecellene er også spesialisert på å registrere bevegelse. Hvis en liten flue beveger seg bare 1 millimeter i avstand på 5 meter borte, ser øyenstikkeren det. Og fordi hjernen hennes er så optimisert for bevegelsesdeteksjon, kan hun reagere på dette på millisekund. Dermed skal hun på hennes offre fra 3–4 meters avstand.

Jegeren som aldri mister: Livssykkelen som jager

Øyenstikkeren begynner sitt liv som nymfe — et stadion hvor den lever helt under vann i omkring ett til tre år (avhengig av art og temperatur). I denne fasen jager den små vanninsekter, fiskeyngel og til og med små froer. Det er under vann at øyenstikkernymfen virkelig perfeksjonerer jegerteknikken sin.

Når nymfen er stor nok, kryper den opp fra vannet og gjennomgår sin siste forvandling. Vingene utvidet seg raskt, kroppen hardner, og — plutselig — flyvende jeger er født. Fra det øyeblikket av jobber øyenstikkeren med en fangstsuksessrate på omkring 95–98 prosent. Det gjør henne til en av naturens mest dødelige predatorer.

En voksne øyenstikker spiser omkring 100–300 små insekter per dag — hovedsakelig knott, mygger, fluer og små sommerfugel. I områder med mye mygger (som oss nordmenn kjenner godt til), blir øyenstikkeren et uvurderlig verktøy for naturlig skadedyrbekjemping. En enkelt øyenstikker kan spise hundrevis av mygger som skulle ha gjemt seg på kroppen din.

Tall og trender

Antall øyenstikkearter globalt reduseres alarmerende raskt. Omtrent 3000 arter (cirka 43 prosent av alle arter) blir bedømt som truet eller i fare. I Norge har omkring 8–10 arter blitt sjelden eller forsvunnet de siste 30 årene, hovedsakelig på grunn av vannforurensning og tapping av våtmark. Tiltak for å bevare vannhabitatene er kritisk for å bevare disse fantastiske insektene.

Å observere øyenstikkeren: Fra hobby til science

Å observere øyenstikkere kan bli en fascinerende hobby. Utstyret er enkelt: bruk binokularer, ta bilder med mobilen, og noter hvor du så hvilken art. Over tid bygger du en personlig database over hvilke arter som bor ved ditt lokale vann. Globalt finnes det tusenvis av «odonatologists» — eksperter på øyenstikkeres — som arbeider frivillig for å kartlegge og bevare disse insektene.

"Øyenstikkeren er en indikator på vannets helse. Der øyenstikkeren trives, vet du at det er et sunt økosystem. Der den mangler, er det som regel tegn på forurensning eller dårlig vannkvalitet."

Slik finner og beobserverer du øyenstikkere

Start med å finne et stille vann — en innsjø, en dam, en elvebred — helst med vannplanter rundt kanten. Øyenstikkere trives best der det er varme (over 20 grader celsius) og lite menneskeaktivitet. Tidlig morgen eller sent ettermiddag er de beste tidene for observasjoner.

Du vil først høre dem — et lett rasling av vinger når de fløy raskt over vannet. Så vil du se dem — fargerike fluer som danser. Prøv å gjenkjenne artene: den blå mannen, den røde mannen, den grønnslettete nymfen. Hvis du tar bilder, last dem opp på Naturalistene (en app og nettside for deling av naturobservasjoner) — da hjelper du vitenskapen mens du leker.

Hvis du er veldig interessert, kan du trene deg selv til å gjenkjenne alle norske arter. Dette åpner en helt ny verden av naturiaktakelse og bidrager til virkelige vitenskapelige databaser som brukes for å spore populasjoner og trender.