Klatring & ekstremsportPublisert: 14. september 20256 min lesing

Parkour for hele familien: Vi testet tre populære kurs i Oslo

Er urban bevegelse bare for adrenalinister? Vi fikk svar.

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Parkour kombinerer klatring, hopping og atletisk bevegelse i urbane miljøer

Parkour kombinerer klatring, hopping og atletisk bevegelse i urbane miljøer

Parkour er ikke bare for tøffe gutter. Vi testet tre ulike parkour-kurs i Oslo for familier og nybegynnere. Hva burde du vite før du starter, og er det verdt pengene?

Annonse

Mer enn trening — en livsfilosofi

Parkour har blitt mainstream de siste årene, fra YouTube-videoer til Hollywood-filmer. Men hva handler det egentlig om? Når vi møter Jonas Andersen, grunnlegger av Urban Movement Oslo, får vi en klar definisjon: parkour er kunsten å bevege seg effektivt gjennom et urbant miljø ved hjelp av de fysiske ressursene du har tilgjengelig. Det er ikke bare å hoppe over hindringer — det er en måte å tenke på.

Ordet kommer fra fransk «parcours» — en løpebane eller rute. Men i praksis er det mye mer enn bare løping mellom hindringer. Det handler om disiplin, problemløsning og å finne ditt eget forhold til det urbane rommet rundt deg. Hver person utvikler sin egen stil basert på sin fysiske evne og sitt temperament. For noen er det meditativt, for andre er det adrenalin.

For familier som leter etter en ny aktivitet som både holder kroppen i form og utvikler selvtillit, kan parkour være et uventet og inspirerende valg. Det er ikke bare for unge menn som søker spenning, men for alle aldersgrupper som vil utfordre seg selv. Vi testet tre ulike kurs for å finne ut hva som gjør det verdt pengene.

Test 1: Nybegynner-klasse for hele familien

Vi møter opp til den første klassen på en fredagskveld i sentrum. Lokalet er et stort, høyt rom med både trenings-madrasser og lavere hindringer som er perfekt for å lære grunnleggende teknikker. Instruktøren, Maria, starter med grundig varming og fokuserer på korrekt landings-teknikk — hun kaller det «soft landings» og forklarer at det er nøkkelen til å unngå skader. Alle elevene, fra seksåringer til 45-åringer, får grundig instruksjon før de prøver noen som helst øvelse.

Selv seksåringen vår klarer å følge med, og det er tydelig at Maria er erfaren med blandede aldersgrupper. Hun bruker leken som verktøy: «Tenk at veggene er lava!» sier hun når hun skal lære barna å håndtere små høydeskift. Det får alle barna til å skrike av glede og prøve igjen og igjen. Foreldrene våre svelger hardere når de skal hoppe ned fra en halv meter høyde, men det gir både latter og læring når de oppdager at det ikke er farlig.

Etter 45 minutter er alle slitne og smilende. Prisen — 199 kroner per person eller 599 kroner for en familiekort på fire timer — virker rimelig for en engasjert instruktør, godt utstyr og en trygg treningsplass. Maria inviterer alle til å komme tilbake, og det merkes at hun virkelig bryr seg om at alle har en positiv opplevelse.

Tall og trender

Parkour har vokst eksponentielt siden 2010-tallet, særlig i urbane områder. Oslo har nå over 15 dedikerte parkour-studioer, og det finnes et fast lag med eliter som konkurrerer internasjonalt. Aktiviteten er anerkjent som både idrett og kunstform.

Parkour-studier i Norge37
Årlig vekst i medlemmer22%
Anbefalt startalder5–6 år
Annonse

Test 2: Intermediate-klasse — hvor det blir seriøst

Tre dager senere prøver vi en mer avansert klasse på et større studio. Her er deltakerne folk som har trent parkour i 6–12 måneder eller mer. De hopper over hindringer som er over en meter høy, gjør komplekse rullinger og navigerer gjennom en obstacle course som ser ut som noe fra en actionfilm. Det er tydelig at det krever mye trening for å nå dette nivået, og instruksjonene er både detaljerte og strenge.

Instruktøren ber oss om å huske sikkerhetsprinsippene: «Dere skal aldri gjøre noe som krever mer enn 80 prosent av deres maksimale evne,» sier han. Dette fokuset på progresjon før prestasjon er en gjennomgående filosofi i alle klassene vi besøker. Han forklarer at mange skader oppstår når folk overestimerer sine evner eller hopper fra for høyt. Det er viktig å respektere sin egen kropp og øke intensitet gradvis.

Selv som fullvoksen og relativt aktiv person merker jeg at parkour utfordrer både kropp og sinn på en måte som tradisjonell treningsstudio ikke gjør. Det er mentalt engasjerende, ikke bare fysisk. Du må planlegge din rute, vurdere avstander og høyder, og ha mot til å prøve noe nytt. Det er som å løse en puslespill med kroppen din.

Hva sier ekspertene?

Vi snakket med idrettsfysiolog Karina Olsen, som spesialiser seg i unges fysiske utvikling og skadeprevensjon.

"Parkour er et glimrende verktøy for å bygge funksjonell styrke, balanse og selvtillit. Så lenge det gjøres progressivt og under faglig veiledning, er skaderaten lav. Jeg ser at barn som driver parkour utvikler bedre kroppsbilde og større tro på sine evner."

— Karina Olsen, idrettsfysiolog

Virkelig verdt pengene?

Ja, hvis dere leter etter en aktivitet som er litt annerledes fra tradisjonell idrett. Parkour har ingen enkelt «riktig» måte å gjøre det på — hver person utvikler sin egen stil og sitt eget tempo. Det gjør det inkluderende for både seksåringen og 45-åringen, noe som er sjeldent blant idretter.

Prisen er på linje med andre gruppeklasser som yoga eller dans, og utstyret er sikkert og vedlikeholdt. Det som imponerte oss mest var fokuset på mestring og progresjon, ikke på å se verst mulig ut eller å ta unødvendige risiko. Instruktørene bryr seg virkelig om at alle har det bra.

For familier som er lei av tradisjonell idrett, eller unge som leter etter en trendy aktivitet som også bygger selvtillit og mental styrke, er parkour definitivt verdt et forsøk. Bare forbered dere på at alle kommer hjem svette, lykkelige og allerede spør når neste klasse er.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Parkour for hele familien: Vi testet tre populære kurs i Oslo» om?

Parkour er ikke bare for tøffe gutter. Vi testet tre ulike parkour-kurs i Oslo for familier og nybegynnere. Hva burde du vite før du starter, og er det verdt pengene?

Hva bør du vite om mer enn trening — en livsfilosofi?

Parkour har blitt mainstream de siste årene, fra YouTube-videoer til Hollywood-filmer. Men hva handler det egentlig om? Når vi møter Jonas Andersen, grunnlegger av Urban Movement Oslo, får vi en klar definisjon: parkour er kunsten å bevege seg effektivt gjennom et urbant miljø ved hjelp av de fysiske ressursene du har tilgjengelig. Det er ikke bare å hoppe over hindringer — det er en måte å tenke på.

Hva bør du vite om test 1: Nybegynner-klasse for hele familien?

Vi møter opp til den første klassen på en fredagskveld i sentrum. Lokalet er et stort, høyt rom med både trenings-madrasser og lavere hindringer som er perfekt for å lære grunnleggende teknikker. Instruktøren, Maria, starter med grundig varming og fokuserer på korrekt landings-teknikk — hun kaller det «soft landings» og forklarer at det er nøkkelen til å unngå skader. Alle elevene, fra seksåringer til 45-åringer, får grundig instruksjon før de prøver noen som helst øvelse.

Hva bør du vite om tall og trender?

Parkour har vokst eksponentielt siden 2010-tallet, særlig i urbane områder. Oslo har nå over 15 dedikerte parkour-studioer, og det finnes et fast lag med eliter som konkurrerer internasjonalt. Aktiviteten er anerkjent som både idrett og kunstform.

Hva bør du vite om test 2: Intermediate-klasse — hvor det blir seriøst?

Tre dager senere prøver vi en mer avansert klasse på et større studio. Her er deltakerne folk som har trent parkour i 6–12 måneder eller mer. De hopper over hindringer som er over en meter høy, gjør komplekse rullinger og navigerer gjennom en obstacle course som ser ut som noe fra en actionfilm. Det er tydelig at det krever mye trening for å nå dette nivået, og instruksjonene er både detaljerte og strenge.

Hva sier ekspertene?

Vi snakket med idrettsfysiolog Karina Olsen, som spesialiser seg i unges fysiske utvikling og skadeprevensjon.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker klatring & ekstremsport. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.