Rettigheter som pasient i spesialisthelsetjenesten

Fritt sykehusvalg

Som pasient i Norge har du rett til fritt sykehusvalg. Det betyr at du kan velge hvilket som helst offentlig sykehus i hele landet for planlagt behandling, uavhengig av bostedskommune eller hvilken helse-region du tilhører.

Fritt sykehusvalg gjelder også for de fleste private sykehus og klinikker som har avtale med et regionalt helseforetak (RHF). Du kan finne en oversikt over alle sykehus og klinikker med fritt sykehusvalg på sykehusvalg.no eller via helsenorge.no.

Velger du et sykehus i et annet helseforetak, skal dette skje uten ekstra kostnader for deg. Reiseutgifter til og fra behandlingssted dekkes etter ordinære pasientregleregler, og du kan få reisestøtte dersom sykehuset du velger ikke er ditt nærmeste.

Fritt sykehusvalg gjelder for planlagt behandling, men ikke for øyeblikkelig hjelp. Ved akutte situasjoner sendes du til nærmeste egnede sykehus. Etter stabilisering kan du eventuelt velge å overføres til et annet sykehus.

Rett til vurdering og ventefrist

Når fastlegen sender en henvisning til spesialisthelsetjenesten, har du rett til å få vurdert om du trenger spesialistbehandling innen 10 virkedager fra sykehuset mottar henvisningen. Vurderingen gjøres av en spesialist basert på opplysningene i henvisningen.

Dersom spesialisthelsetjenesten vurderer at du har behov for behandling, har du rett til å få fastsatt en individuell frist innen hvilken behandlingen senest skal starte. Fristen settes av sykehuset ut fra din tilstand og faglige vurderinger.

Dersom sykehuset ikke kan overholde den fastsatte fristen, plikter de å tilby deg behandling ved et annet sykehus — enten offentlig eller privat med offentlig avtale — uten ekstra kostnad for deg. Du kan bruke fristbrudd.no for å be om hjelp til å finne alternativt behandlingssted.

Overskredet frist gir deg ikke automatisk rett til kompensasjon, men Helfo kan hjelpe deg med å finne raskere behandling annet sted. Registrerte fristbrudd er brudd på pasientrettighetslovens § 2-1 og kan klages inn for Statsforvalteren.

Rett til ny vurdering (second opinion)

Du har rett til å be om en ny medisinsk vurdering av din tilstand hos en annen spesialist. Denne retten gjelder én gang per tilstand og er nedfelt i pasient- og brukerrettighetsloven.

Ny vurdering kan være nyttig dersom du er usikker på diagnosen du har fått, ønsker en annen faglig mening om behandlingsvalg, eller opplever at du ikke er enig med den behandlingen som er foreslått.

Du kan be fastlegen om en ny henvisning til en annen spesialist, eller du kan direkte kontakte et annet sykehus og be om ny vurdering med utgangspunkt i eksisterende dokumentasjon. Du har rett til å ta med journalen din til den nye vurderingen.

Ny vurdering endrer ikke automatisk behandlingsplanen din, men gir deg et bedre grunnlag for å ta informerte beslutninger om egen behandling. De fleste sykehus ser dette som en naturlig del av pasientforholdet.

Rett til informasjon og samtykke

Du har rett til å motta tilstrekkelig informasjon om din helsetilstand, behandlingsalternativer, risiko og forventet effekt av behandling. Informasjonen skal gis på en slik måte at du faktisk forstår den — på et språk du behersker og uten unødvendig fagsjargong.

Ingen behandling kan gjennomføres uten ditt informerte samtykke. Du kan til enhver tid trekke tilbake samtykket, og du kan nekte behandling selv om legen anbefaler den. Unntak gjelder for øyeblikkelig hjelp der du er ute av stand til å samtykke.

Pårørende kan informeres om din situasjon dersom du samtykker til det. Helsepersonell har taushetsplikt, og pårørende har i utgangspunktet ingen selvstendig rett til informasjon om din tilstand uten ditt samtykke.

Dersom du er under 16 år, er foreldrene dine normalt de som samtykker på dine vegne. Unge mellom 12 og 16 år har likevel rett til at visse opplysninger holdes hemmelig for foreldrene, for eksempel ved seksuelle overgrep eller graviditet.

Rett til innsyn i journal

Du har rett til innsyn i din pasientjournal. Dette inkluderer alle notater, epikriser, prøvesvar og korrespondanse mellom behandlere. Du kan be om kopi av journalen og har rett til å få den tilsendt.

Journalen kan leses digitalt via helsenorge.no under "Journaldokumenter". Ikke alle sykehus er koblet til denne løsningen ennå, men utbredelsen øker. Alternativt kan du kontakte sykehuset og be om papirkopi.

Dersom du mener journalen inneholder faktiske feil (feil diagnose, feil dato, feilaktige opplysninger), kan du be om at feilene rettes. Behandleren kan ikke fjerne korrekte opplysninger, men kan legge til en merknad dersom du er uenig i en faglig vurdering.

Du kan ikke kreve at juridisk korrekte opplysninger slettes fra journalen — helsepersonell har dokumentasjonsplikt. Men du kan be om at dine synspunkter legges ved som et notat.

Pasient- og brukerombudet: din støtte

Pasient- og brukerombudet (PBO) er en offentlig instans som arbeider for at pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenester får ivaretatt sine rettigheter. Det er ett ombud i hvert fylke, og tjenesten er gratis.

Ombudet kan hjelpe deg med å forstå rettighetene dine, formulere klager, ta kontakt med helsepersonell eller følge opp saker overfor helseforetak og kommuner. Du trenger ikke advokatbistand for å bruke ombudet.

Dersom du opplever at rettigheter ikke er oppfylt — for eksempel at ventefristen er brutt, at du nektes innsyn i journalen eller at du ikke har fått tilstrekkelig informasjon — er ombudet et godt første steg.

Finn ditt lokale Pasient- og brukerombud på pasientogbrukerombudet.no eller ring 809 80 087. Ombudet har taushetsplikt og tar saken din konfidensielt.

Formell klage til Statsforvalteren

Dersom du mener at rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven er brutt, kan du klage til Statsforvalteren i ditt fylke. Statsforvalteren er tilsynsmyndighet for helse- og omsorgstjenester i fylket.

Klagen må sendes innen fire uker etter at du ble kjent med forholdet det klages over. Klagen bør være skriftlig og inneholde en beskrivelse av hendelsen, hvilke rettigheter du mener er brutt og hvilken løsning du ønsker.

Statsforvalteren vurderer om det foreligger et brudd og kan gi pålegg om retting. Statsforvalteren kan ikke tilkjenne erstatning — det skjer via Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Klagen til Statsforvalteren er gratis og du trenger ikke advokat.

Dersom du er misfornøyd med svaret fra Statsforvalteren, kan du klage til Helsetilsynet som er det nasjonale tilsynsorganet.

Rettigheter under sykehusopphold

Under et sykehusopphold har du rett til å vite hvem som er ansvarlig lege og hvilken avdeling du er på. Du har rett til å ha med en pårørende eller støtteperson ved samtaler og undersøkelser dersom du ønsker det.

Du kan nekte å la medisinstudenter eller andre lærlingpersonell delta i din behandling eller undersøkelse. Avdel fra dette uten at det påvirker kvaliteten på behandlingen din.

Dersom du er innlagt og ønsker å skrive deg ut mot legens råd, kan du i de fleste tilfeller gjøre det. Unntaket er ved tvungent psykisk helsevern eller smittevern der loven åpner for tilbakehold uten samtykke. Du vil da normalt bli bedt om å signere et skjema om utskriving på eget ansvar.