AI i norsk helsevesen: Fra piloter til pasientbehandling

Helsesektorens digitale transformasjon

Norsk helsevesen er under press. Demografiske endringer, et aldrende befolkning og kompetansemangel driver kostnader oppover mens budsjettene strammes. Kapasitetsutfordringer ved sykehusene — lange ventelister, overbelastede fastleger, kø til spesialisthelsetjenesten — er vedvarende strukturproblemer.

Kunstig intelligens lover ikke å løse alle disse problemene, men enkelte AI-verktøy er nå tatt i klinisk bruk ved norske sykehus, særlig innen bildeanalyse på radiologi. Andre bruksområder, som beslutningsstøtte i akuttmedisin, er fortsatt under utprøving.

Konkrete bruksområder i norske sykehus

Vestre Viken og Akershus universitetssykehus (Ahus) er blant helseforetakene som allerede bruker AI i klinisk drift, mens Helse Bergen (Haukeland universitetssjukehus) både bruker og utvikler flere AI-verktøy. Andre bruksområder er fortsatt på forsknings- eller utprøvingsstadiet.

• Radiologi: AI-assistert bruddgjenkjenning på røntgen, i drift ved Vestre Viken, Ahus og Haukeland
• Mammografiscreening: AI som støtte ved tolkning av mammogrammer, under utprøving i en randomisert kontrollert studie (AIMS Norway)
• Akuttmedisin: AI-basert beslutningsstøtte for risikovurdering ved nødsamtaler til 113, under utvikling ved Haukeland (AISMEC-prosjektet)
• Journaldokumentasjon: pilotering av tale-til-tekst-oppsummering av pasientsamtaler ved Haukeland
• Forskning: AI-modeller for tidlig kreftdeteksjon og prediksjon av tilbakefall, under utvikling ved flere helseforetak

Norske prosjekter i drift og under utprøving

Vestre Viken var det første helseforetaket i Norge som tok i bruk AI i stor skala innen bildediagnostikk, da bruddgjenkjenningsverktøyet BoneView fra det franske selskapet Gleamer ble innført på røntgenbilder fra august 2023. Verktøyet bistår flere tusen pasienter årlig ved Bærum sykehus, ifølge Vestre Viken.

Ahus innførte det samme systemet, BoneView, første gang ved Ski sykehus 8. oktober 2024, med etterfølgende utrulling ved Kongsvinger og Nordbyhagen. Ventetiden på røntgensvar er redusert fra flere timer til maksimalt to minutter, ifølge avdelingsleder Nina Michelle Rolland Krogh i en sak fra Ahus. Radiologer kvalitetssikrer fortsatt alle funn før svaret går til pasienten.

Ved Haukeland universitetssjukehus brukes AI også til bruddgjenkjenning, og sykehuset utvikler i tillegg AISMEC-prosjektet — AI-basert beslutningsstøtte som analyserer innholdet i nødsamtaler til 113 sammen med pasientens sykehistorie for å beregne risiko for hjerneslag — samt en pilot på tale-til-tekst-oppsummering av pasientsamtaler, ifølge Helse Bergens egen oversikt.

På mammografiscreening pågår den randomiserte kontrollerte studien AIMS Norway, der AI-systemet Transpara fra det nederlandske selskapet ScreenPoint Medical testes som støtte ved tolkning av mammogrammer. Delstudien AIMS 1 startet rekruttering i Helse Vest i november 2024, mens delstudien for Helse Sør-Øst (inkludert Oslo og Vestre Viken) etter planen starter i 2026. Prosjektet løper til 2033, og det foreligger foreløpig ingen publiserte resultater om treffsikkerhet, ifølge Folkehelseinstituttet.

Regelverk og nasjonal koordinering

AI-basert programvare som brukes til medisinsk diagnostikk, for eksempel bildeanalyse på røntgen eller mammografi, regnes som medisinsk utstyr og reguleres av forordning (EU) 2017/745 om medisinsk utstyr (MDR), som har vært gjeldende i Norge siden 26. mai 2021. Slikt utstyr må CE-merkes og godkjennes etter reglene, og Direktoratet for medisinske produkter (DMP) fører tilsyn med regelverket i Norge. DMP het fram til 1. januar 2024 Statens legemiddelverk, og overtok da blant annet ansvar for beredskap og innkjøp av medisinsk utstyr.

AI som inngår som sikkerhetskomponent i medisinsk utstyr, faller i tillegg inn under EU AI Act (forordning (EU) 2024/1689). Kravene til slikt utstyr er utsatt til 2. august 2028 gjennom EUs «digital omnibus»-endring, og AI Act er per september 2026 ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen.

For å samordne innføringen har Helsedirektoratet, sammen med DMP, Helsetilsynet, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for strålevern og atomberedskap, de fem regionale helseforetakene, KS og nettverket KIN, utarbeidet en felles KI-plan for helse- og omsorgstjenesten for 2024–2025, publisert 16. august 2024 på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Algoritmebias er en kjent utfordring internasjonalt: AI-systemer trent på ikke-representative data kan gi dårligere resultater for enkelte pasientgrupper. Hvordan dette håndteres i de konkrete norske prosjektene er ikke dokumentert i kildene til denne artikkelen.

Veien mot et AI-støttet helsevesen

De tidlige adoptørene av AI i klinisk drift — Vestre Viken, Ahus og Helse Bergen — viser hvordan AI-verktøy gradvis kan integreres i arbeidsflyten på norske sykehus, mens myndighetene arbeider med et nasjonalt rammeverk for trygg innføring gjennom Helsedirektoratets felles KI-plan.

Det avgjørende er ikke teknologien — den er i stor grad klar. Det avgjørende er å bygge tillit hos helsepersonell, etablere klare ansvarsstrukturer og sikre at AI styrker snarere enn undergraver den menneskelige relasjonen mellom pasient og behandler.