Pasient- og brukerombudet gir gratis råd og hjelp til klage. Lær hvem som kan henvende seg, hva ombudet gjør, og forskjellen fra Helsetilsynet og NPE.
Innhold i artikkelen (5)
Hvem er Pasient- og brukerombudet?
Pasient- og brukerombudet (PBO) er en statlig ordning med ett ombud i hvert fylke. Ordningen er statlig finansiert, og ombudene skal ivareta pasienters og brukeres behov, interesser og rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten med faglig selvstendighet og uavhengighet — Helsedirektoratet kan ikke instruere ombudet i enkeltsaker, ifølge Helsedirektoratets kommentarer til § 8-2.
Lovgrunnlaget er pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 8. Ombudet er ikke et klageorgan i juridisk forstand — de fatter ikke bindende vedtak — men de kan bistå deg med å nå frem med din sak.
Tjenesten er gratis. Du trenger ikke advokat eller spesialkompetanse for å bruke ombudet.

Hva gjør ombudet?
Ombudet informerer om dine rettigheter som pasient eller bruker. De hjelper deg å formulere og sende klager til rett instans — fastlege, sykehus, kommunen, Statsforvalteren eller Helsetilsynet.
Ombudet kan ta kontakt med helsetjenesten på dine vegne, delta i møter og mediasjonsprosesser, og bistå med innsyn i journaler. De hjelper også pårørende — du trenger ikke selv å være pasienten for å henvende deg.
Ombudet behandler saker innen somatikk, psykisk helse, rus, kommunal hjemmetjeneste og sykehjem.
Hvem kan henvende seg?
Alle som har mottatt eller søker helse- og omsorgstjenester i Norge kan kontakte ombudet. Det inkluderer pasienter i spesialisthelsetjenesten, brukere av kommunale tjenester, pårørende og verger.
Å kontakte ombudet selv har ingen frist, siden ombudet gir råd og bistand og ikke fatter vedtak. Klager du derimot formelt til Statsforvalteren over brudd på pasient- og brukerrettighetene, er fristen fire uker etter at du fikk eller burde ha fått tilstrekkelig kunnskap til å fremme klagen, ifølge pasient- og brukerrettighetsloven § 7-5. Ombudet kan hjelpe deg å overholde denne fristen.
Skille fra Helsetilsynet og NPE
Det er viktig å forstå forskjellen mellom de ulike instansene: Pasient- og brukerombudet gir råd og bistår — de tar ikke stilling til om helsepersonell har handlet faglig forsvarlig.
Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) behandler klager på om helsehjelpen var forsvarlig og om rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2 ble ivaretatt. Statens helsetilsyn behandler de mest alvorlige sakene om helsepersonell og kan gi advarsel, begrense eller kalle tilbake autorisasjon.
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler krav om erstatning for skade som skyldes svikt i helsehjelpen. Kravet må som hovedregel fremmes senest tre år etter at du burde ha forstått at behandlingen eller mangel på behandling førte til skaden, ellers er kravet foreldet, ifølge NPEs egen informasjon om fristen. NPE betaler ut erstatning — de er ikke et klageorgan.
Eksempler på bistand fra ombudet
Pasient opplever for lang ventetid og vil klage på at garantifristen er brutt: ombudet hjelper med å sende klage til sykehuset og informerer om rett til behandling hos privat leverandør.
Pårørende er bekymret for behandlingen av far på sykehjem og ønsker innsyn i journal: ombudet bistår med journalinnsynsforespørsel og kontakt med sykehjemmet.
Person opplever å ikke få nødvendig smertestillende under poliklinisk behandling: ombudet kan ta direkte kontakt med avdelingen og formidle klagen.
Finn ditt lokale ombud via pasientogbrukerombudet.no.






