Slik rammet pesten verden

Når døden kom til landsbyen

Den 5. oktober 1347 ankom tolv genuenske handelsskip til Messina i Sicilia. På dekket lå syke mennesker med sorte byll over hele kroppen. Innen dager hadde pesten spredd seg til hele byen. En venetiansk kronikholder skrev senere at «mennesker døde så raskt at man ikke rakk å begrave dem». Det som skulle bli historiens største naturkatastrofe hadde begynt.

Tre år senere var en tredjedel av Europas befolkning død. Gravene holdt ikke til alle likene, og massegraver ble gravd på Field of the Innocents i Paris. I noen byer var det ikke nok levende folk igjen til å gravlegge de døde. Kirken stengte fordi det ikke var nok prester.

Tall og trender

Svartedøden (1347-1353) var verdens dødeligste epidemi. Det estimeres at 75 til 200 millioner mennesker døde globalt. I Europa alene døde mellom 30 og 60 prosent av befolkningen. Samtidig pesten herjet i Eurasia, opplevde Asia, Afrika og Midtøsten lignende katastrofer.

Samfunnets sammenbrudd

Pesten endret mer enn bare befolkningstall. I løpet av få år forsvant tradisjonelle sosiale hierarkier. Med så få mennesker igjen var arbeidskraft plutselig verdifull, og overlevende bønder kunne kreve bedre lønn og vilkår. Mange herrer tapte kontroll over sine landsdeler.

Kunnskapen forsvant også. Både kirken og universiteter mistet generasjoner med lærde. I Cambridge University gikk studenttallet fra 300 til 50 på kort tid. Det tok hundre år før kunnskapen og populasjonen ble gjenoppbygd. Renessansen som fulgte var kanskje en direkte følge av denne omveltningen.

Mysteriet rundt dødssykdommen

Medisinmenn på 1300-tallet visste ikke hva pesten var. Noen mente at planetenes stilling hadde forårsaket «dårlig luft» som spredte sykdommen. Andre skyldte på jødene, som led mindre under pesten fordi deres religøse praksis inkluderte bedre hygiene. Resultat: massemord på jødiske kommuner som «straf» for en sykdom som de ikke hadde noe med å gjøre.

Først i 1894, over 500 år senere, oppdaget Louis Pasteur bakterien Yersinia pestis. Nå vet vi at flokk på rotter spredte bakterien til mennesker gjennom loppebit. Mystikken var løst, men for sent for millioner av mennesker.

Pesten vender aldri helt tilbake

Trass i sitt massive omfang forsvant pesten gradvis fra Europa på 1600-tallet. Det var ikke på grunn av bedre medisin, men fordi rottene som spredte den var blitt mindre — og kanskje fordi menneskene endelig hadde lært seg litt hygiene. Det siste store pestutbruddet i Europa var i Marseille i 1720-1722, da ca. 100 000 mennesker døde.

I dag finnes pesten fortsatt i verden, særlig i Afrika og Asia. Hvert år registreres hundrevis av tilfeller, men den er lett å behandle med antibiotika. Historien lærer oss at selv de mest frykteligste epidemier kan overvinnes — med kunnskap, infrastruktur og vilje.

Fra samtidsdokumenter

Giovanni Boccaccio var en av de få som overlevde pesten i Firenze og dokumenterte det han så.

"«Mennesker dødde ikke bare uten å få hjelp, men mange gikk til sitt grave uten at en eneste person var til stede ved deres død.»"