Vi testet pilegrimsruten i Spania — lønner det seg for vanlige reisende?

Når 300.000 mennesker går den samme veien årlig

Pilegrimsruten gjennom Spania — Camino de Santiago — er noe av det mest «Instagram-verdige» en vanlig person kan gjøre. Du går langsommt gjennom vakre landskaper, møter mennesker fra hele verden, og når du kommer fram får du en sertifikat som bevis på at du gjorde det.

Men hva er realiteten bak det romantiske bildet? Vi sendte tre testpersoner på denne ruten i fem uker, og la dem rapportere tilbake: Var det opplevelsen av livet, eller det tøuffeste fem uker noen gang?

Her er resultatene — både det som gikk bra, og det som tyder på at ikke alle burde ta denne turen alene.

Tall og trender

Camino de Santiago trekker over 300.000 pilegrimmer årlig. Gjennomsnittlig pilegrim er mellom 45-65 år. Omtrent 60% fullfører hele ruten. Og utgiftene varierer — fra billig (delt seng på albergue) til luksuriøs (separate rom og restaurant hver kveld).

Forberedelsen: Burde vært tøuffere

Vår testgruppe forberedte seg i tre måneder — jogget, hadde tungt ryggsekk, og kastet ting de ikke trodde de trengte. De var «klar» da de ankom Spania. Men de første 100 km var fortsatt en sjokkering for kroppen. Foten gjør ting den aldri har gjort før.

En av testpersonene sa: «Jeg trente som en eksamenskamp skal være, men ingenting forbereder deg på at dine tær protesterer når du går oppover en bakke dag nummer tre.» Den praktiske forberedelsen var ikke slemmeste delen — psykologien var.

For noen tok det to uker før tankene deres aksepterte at de må gå denne distansen. For andre kom det i dag tre. Og for en var det aldri helt komfortabelt — men hun fullførte allikevel.

Underveis: Monotoni, møter og magiske øyeblikk

Pilegrimsruten er ikke en eventyrpark. Det er repetitiv. Du går, du spiser, du sover, og du gjør det igjen. Du møter mennesker fra hele verden — og du møter dem igjen og igjen fordi dere går samme tempo. Noen relasjoner blomstrer, andre blir motløs fordi noen person som plager deg også går samme hastighet.

"Dag 10 var jeg klar til å gi opp. Dag 15 hadde jeg gjort fred med at dette er mitt liv nå. Dag 25 var jeg ikke sikker på at jeg ville hjem igjen."

Kostnadene: Dyrere enn du tror

En albergue (delt seng, flere mennesker på samme rom) koster omkring 10-15 euro. Mat er billig hvis du kjøper selv i supermarkeder — rundt 20 euro om dagen. Men etter tre uker er kroppen din sliten, og du vil ha et eget rom og en god middag. Brått stiger utgiftene.

Vår gjennomsnittlige testperson brukte omkring 40-50 euro per dag — altså 1200-1500 euro for 30 dager, pluss fly, forsikring, og alt påfølgende utstyr. Det er ikke småpenger for en gjennomsnittlig nordmann.

For noen er det billigere enn å reise andre steder. For andre vil det vært billigere å ta en luksusferie på Gran Canaria. Det avhenger av hvordan du velger å gjøre det.

Anbefaling: For hvem er denne ruten?

Pilegrimsruten er IKKE for folk som: liker å være alene hele dagen hver dag, trenger privat rom for å slappe av, eller som ikke er i fysisk form. Det er heller ikke for folk som føler seg utilpass blant fremmede eller som hater rutine.

Pilegrimsruten ER for folk som: liker å være fysisk aktiv, ønsker å møte mennesker, kan finne glede i små ting (en fin utsikt, et nytt sted) og som har mindfulness eller spirituell interesse. Det handler ikke om religion — det handler om å gi tankene plass til å faktisk arbeide.

Vår konklusjon: Det lønner seg. Men bare hvis du er den riktige personen. Og hvis du ikke er sikker — start med én uke, ikke fem. Se hvordan det føles, og kom tilbake hvis du vil fullføre.