Plastsoppen i norske hav — hva du kan gjøre

Soppen på havbunnen

Når du dykker ned i norske fjorder, møter du ikke bare korall, fisk og sjøstjerner. Du møter også plastposer som flyter som spøkelser, old fiskesnøre som kveler, og mikro-plastpartikler som ingen ser men som alle inntar gjennom deilig fisk og skalldyr.

Plastsoppen i norske hav er en stille katastrofe. Den vokser årlig, og mens store internasjonale initiativer fokuserer på Stillehavet, blir problemet i nordiske farvann mindre mærket. Likevel vet oceanografer at norske hav — som er særlig rike på marint liv — er påvirket.

En stor del av plastikkene som flyter i Nordsjøen, Skagerrak og langs Norgeskysten stammer fra kilder på land: avfallsdeponier, dårlig avfallshåndtering, og plastikk som blåser ut fra småbyer og industrianlegg. Noen kommer også fra fiskefartøyer og skipsbunkersrom.

Men det er håp. Dykerklubbene over hele Norge har organisert seg, foreldre tar med barn på strandoppryddinger, og miljøorganisasjoner lager nye systemer for å håndtere problemer som ble skapt på land.

Dykere på frontlinjen

Hans Erik Strand fra Dykkerklubbene i Oslo har arrangert undervannsoppryddinger i fem år. Han og andre frivillige dykere stiger ned i kaldt norsk vann, fyller sekker med plastikk, og gjør arbeid som få mennesker ser.

«Det som overrasker meg mest, er mangfoldet av plast,» forklarer Strand. «Plastposer som fyller seg med vann og synker, fiskesnøre som er helt sammenfletta med troll, og plastdeler som ingen vet hvor de kom fra.» De fjerner også gamle rustkasser, gamle kjeder, og annet metallskrap som korroderer og frigjør giftige stoffer.

Hvert år samler de hundretusenvis av kilo plast fra norske havbunn. Og det er bare et lite hjørne av Norgeskysten. De fleste dykkerklubbene har ventelister for å delta i oppryddinger.

Noen dykerklubbber har spesialisert seg i å dokumentere og kartlegge «plastfelt» — områder der plast akkumuleres på grunn av havstrømmer. Denne dataen deles med miljøorganisasjoner og universiteter som forsker på problemet.

Det som kan virke håpløst når man tenker på det, er faktisk håp i det: mennesker bruker sin fritid til å rydde. Og både barn og voksne har blitt forelsket i havet gjennom disse oppryddingene.

Hva kan du gjøre hjemmefra?

Du trenger ikke å dykke ned for å gjøre en forskjell. Små valg summerer seg. Slutt med plastkjøp hvor det finnes alternativer — velg papirposer, glass og stål. Når du handler mat, velg løse varer og ta egne beholder.

Samle plastikk fra strand under spaserturer. Lag det til rutine — en halvtime langs stranden kan gi 10-15 kilo ryddet plast. Mange norske steder organiserer betalte strandryddinger hvor frivillige får lønn for arbeidet sitt.

Lær barna om plastikk. Vis dem hvor det forsvinner hen når det er «borte». Snakk med skolen din om å arrangere et ryddingsprosjekt. De fleste skolene er interesserte, og det gjør barn oppmerksom på miljø på en praktisk måte.

Spons oppryddingsorganisasjoner. Bare 100 kroner per måned fra tusen mennesker finansierer store oppryddinger. Organisasjoner som Framtiden i våre hender og Ocean Wise bruker pengene til å kjøpe roboter som stammer havbunnen og til å trene flere frivillige dykere.

Sist — slutt å kaste plast i havet. Det høres oppenbart ut, men mange freskvansfiskere som fisker i elver som renner til havet, vet ikke at deres avfall ender opp som fiskenes død. Pass på plastikkene dine.

Tall og statistikk

Ifølge Oceanografiska instituttet på Universitetet i Bergen finnes det minst 150 000 tonn plast i norske havområder. Havforskningsinstituttet estimerer at mellom 100 000 og 200 000 tonn plastikk forlater europeiske kilder årlig, og at 80 prosent kommer fra kilder på land. I norske fjorder, som er mindre og får mindre vannutskiftning, konsentreres plastikken seg raskere. Studier viser at torsk og sei — viktige matfisk — har mikroplastikk i ventrikler sine. Selv i østers og muslinger funnet rundt Norge detekteres mikroplast.

En bevegelse stiller seg opp

Hva som først var små lokale initiativer fra entusiastiske dykere, har blitt en bevegelse. I 2023 samlet norske ryddingsprosjekter sammen over 3000 tonn fra fjordene — dette tall var under 200 tonn i 2015.

Miljøorganisasjoner jobber nå med kommuner for å installere plastfeller ved fløer og elvedrag. Disse små netinnretninger fanger plast før det når havet. En test i Glomma i Innlandet reduserte plastflyten til Oslofjorden med 40 prosent.

Universitetene forsker på problemet. Et prosjekt ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) undersøker hvordan plast påvirker fiskeoppdrettens økosystem. Resultater bidrar til nye regler for fiskefarmene.

Og selv stort næringsliv begynner å stille seg opp. Kjempebetalinger for fisk og sjømat som ikke innehar mikroplast er voksende — det skjer fordi forbrukere vil vite at maten deres kommer fra rene hav.

"Når jeg dykker ned og ser hvor mye plast som ligger der nede, forstår jeg at det kanskje ikke er et hav-problem, det er et menneske-problem. Vi må slutte å sende det dit."

Din rolle i kampen

Havet ser liksom uendelig og robust ut. Så store bølger, så dyp vann. Men det er sårbart. Det er også vårt — vi avhenger av det for mat, for luft, for livet selv.

Hver liten handling teller. Plastikken du ikke kjøper, blir ikke i havet. Stranden du rydder, blir vakker igjen. Barnet du lærer om miljø, blir voksen som gjør andre valg.

Det er ikke mulig å løse dette problemet alene. Men sammen — gjennom små valg og stor vilje — kan vi gjøre en forskjell. Norske hav er ikke en søppelkasse, det er hjemmet til liv som vi avhenger av. Det er tid å begynne å behandle det sånn.