PMS og PMDD: Symptomer og behandling

Hva er PMS og PMDD?

Premenstruelt syndrom (PMS) er en samlebetegnelse for fysiske og psykiske symptomer som oppstår i dagene til ukene før menstruasjon og forsvinner når mensen starter. Symptomene er knyttet til den luteale fasen av menstruasjonssyklusen – perioden etter eggløsning og frem til neste menstruasjon. For de fleste kvinner er PMS en mild plage, men for en del kan symptomene påvirke dagliglivet i betydelig grad.

Premenstruell dysforisk lidelse (PMDD) er en alvorlig form for PMS som er klassifisert som en psykiatrisk diagnose i DSM-5. PMDD kjennetegnes av uttalte psykiske symptomer – særlig depresjon, angst, irritabilitet og humørsvingninger – som er så alvorlige at de forstyrrer arbeid, relasjoner og daglig fungering. Skillet mellom PMS og PMDD handler om alvorlighetsgrad og graden av funksjonsnedsettelse.

Symptomer og diagnose

Symptomene ved PMS og PMDD er mangfoldige og varierer mellom individer. For å stille diagnosen PMDD må minst 5 av følgende symptomer være til stede i lutealfasen:

• Uttalt depressivt stemningsleie, følelse av håpløshet eller selvkritiske tanker
• Markert angst, anspenthet eller uro
• Plutselig humørsvingninger og økt følsomhet for avvisning
• Vedvarende og markert sinne eller irritabilitet som skaper konflikter
• Nedsatt interesse for vanlige aktiviteter og sosial tilbaketrekning
• Konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer
• Tretthet, mangel på energi og hypersomni
• Appetittforandringer – overspising eller særlig cravings
• Fysiske symptomer: ømme bryster, hovne ledd, hodepine, oppblåsthet

Årsaker og biologiske mekanismer

Verken PMS eller PMDD skyldes unormalt høye eller lave hormonnivåer per se. Kvinner med PMDD har normale hormonsvingninger, men ser ut til å ha en økt nevrologisk sensitivitet for de normale hormonforandringene som skjer i lutealfasen. Spesielt er det mistanke om at hjernens GABA-system (gammaaminosmørsyre) er involvert – hormoner som progesteron omdannes til allopregnanolon, som normalt virker beroligende på GABA-reseptorer, men som hos kvinner med PMDD kan gi paradoksal aktivering.

Serotoninsystemet er også sentralt. Studier viser at serotoninomsetningen endrer seg gjennom syklusen, og at kvinner med PMDD ser ut til å ha redusert serotoninaktivitet i lutealfasen. Dette forklarer hvorfor selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) er effektive. Genetiske faktorer bidrar – tvillingstudier viser at arvbarhet er ca. 56 % for PMS og sannsynligvis høyere for PMDD.

Forekomst og helsebyrde

PMS og PMDD representerer en betydelig helsebyrde for millioner av kvinner, men er fortsatt underdiagnostisert og underbehandlet.

Behandlingsalternativer

SSRI (selektive serotoninreopptakshemmere) er den best dokumenterte medikamentelle behandlingen for PMDD og brukes i Norge med svært god effekt. Det unike er at SSRI kan brukes enten kontinuerlig gjennom hele syklusen eller kun i lutealfasen (intermitterende bruk fra eggløsning til menstruasjon). Effekten inntreffer raskere enn ved depresjon – ofte innen dager – noe som støtter teorien om et annet virkningsmekanisme enn det tradisjonelle antidepressive.

Hormonelle behandlinger inkluderer kombinerte p-piller (spesielt drospirenon-contenerende preparater som Yaz), GnRH-agonister som helt undertrykker eggstokkovariefunksjonen, og kontinuerlig gestagenterapi. Livsstilsintervensjoner med god dokumentasjon inkluderer regelmessig aerob trening, kostholdsendringer (redusert salt, koffein og sukker i lutealfasen), søvnhygiene og stressmestring. Kognitiv atferdsterapi (KAT) har vist seg effektivt særlig for psykiske symptomer.

"PMDD er en biologisk tilstand, ikke et karaktertrekk eller svakhet. Med riktig behandling kan de aller fleste kvinner oppnå god symptomlindring."

Mestring og selvhjelp

En viktig første steg er symptomkartlegging. Ved å føre en daglig syklusdagbok i minst to måneder kan kvinner og deres leger bekrefte det sykliske mønsteret som er nødvendig for PMDD-diagnosen. Apper som Clue og Flo har spesielle funksjoner for PMS/PMDD-sporing. Det er avgjørende å kommunisere med nære relasjoner om tilstanden slik at de kan forstå og støtte i tunge perioder.

Næringsrik mat, tilstrekkelig søvn og regelmessig trening er de viktigste livsstilsfaktorene. Kalsium (1 200 mg per dag) og magnesium har vist moderat effekt i randomiserte studier. Vitamin B6 (pyridoksin) brukes av mange, men evidensen er begrenset. Det er viktig å unngå alkohol og koffein i lutealfasen da disse kan forsterke symptomene, spesielt angst og søvnproblemer.

Norsk helsetilbud

I Norge starter behandling av PMS og PMDD typisk hos fastlegen. Symptomkartlegging i minst to sykluser er vanligvis nødvendig for diagnosen. Fastlegen kan starte SSRI-behandling og gi råd om livsstilsendringer. Ved manglende respons, eller dersom hormonell behandling er aktuelt, henvises pasienten til gynekolog eller psykiater.

Det finnes per i dag ingen dedikert PMDD-klinikk i Norge, men tverrfaglig kompetanse finnes ved universitetssykehusene. Det jobbes med å øke bevisstheten om PMDD blant helsepersonell i Norge. Pasientorganisasjonen PMDD Norge (en del av PMD-fellesskapet) er en viktig ressurs for berørte kvinner som søker informasjon og fellesskap med andre i samme situasjon.