Alkohol og helse — hva sier den nyeste forskningen?

Et tema i utvikling

I tiår etter tiår ble moderat alkoholinntak fremstilt som helsefremmende — særlig for hjertehelse. Studier fra 1980- og 90-tallet tydet på at moderat vininntak var assosiert med lavere risiko for hjerteinfarkt enn totalavhold. Denne konklusjonen spredte seg vidt og skapte en populærkulturell forståelse av at litt alkohol er bra for helsen.

De siste ti til femten årene har metodologisk bedre forskning imidlertid utfordret dette bildet. 4. januar 2023 slo Verdens helseorganisasjons Europa-kontor fast at det ikke finnes noen trygg mengde alkohol for helsen, i forbindelse med en artikkel i The Lancet Public Health. Hva har skjedd i forskningen, og hva betyr det for norske forbrukere?

Problemet med den eldre forskningen

Den eldre forskningen som fant fordeler ved moderat alkohol, hadde et alvorlig metodologisk problem kjent som «abstainer bias» eller «sick quitter bias». Kontrollgruppen — de som ikke drakk alkohol — inkluderte mange som hadde sluttet å drikke på grunn av sykdom eller alder. Dette gjorde at abstinenter så sykere ut enn de moderate drikkerne, og fordelene ved moderat drikking var i stor grad en statistisk artefakt.

Når forskere i stedet bruker bare livstidsavholdende som kontrollgruppe, forsvinner mye av den tilsynelatende helsefordelen ved moderat drikking i nyere analyser. Dette er en del av bakgrunnen for at WHO/Europa i 2023 konkluderte med at det tryggeste for helsen er å ikke drikke alkohol i det hele tatt.

Alkohol og kreftrisiko

Alkohol er klassifisert som et gruppe 1-karsinogen — den høyeste kategorien for bevist kreftfremkalling hos mennesker — av Det internasjonale kreftforskningssenteret (IARC), ifølge det amerikanske kreftinstituttets faktaark om IARCs klassifisering. Ifølge WHO/Europa finnes det ingen kjent trygg terskel for kreftrisiko ved alkohol, og om lag halvparten av alkoholrelaterte krefttilfeller i den europeiske regionen skyldes «lett» og «moderat» drikking.

Alkohol øker risikoen for minst sju kreftformer: munnhule, svelg, strupehode, spiserør, lever, tykk-/endetarm og bryst, ifølge WHO/Europa og NCIs faktaark om IARCs klassifisering.

• Munnhule
• Svelg (farynks)
• Strupehode (larynks)
• Spiserør
• Lever
• Tykk- og endetarm
• Bryst

Hva med hjertehelse?

Den tilsynelatende beskyttende effekten av alkohol på hjertesykdom er det mest diskuterte temaet i alkoholforskning. Det er riktig at moderate drikkere har noe lavere risiko for hjerteinfarkt i eldre observasjonsstudier — men dette skyldes trolig delvis metodologisk artefakt, som forklart over.

Alkohol øker risikoen for hjerneslag (særlig blødningsslag), hjertesvikt, atrieflimmer og høyt blodtrykk. Nettoeffekten er usikker, og WHO/Europa mener dette ikke gir grunnlag for å anbefale alkohol som hjertebeskyttende.

Alkohol, hjerne og psykisk helse

Alkohol er et sentraldepressivt middel som påvirker GABA- og glutamatsystemer i hjernen. Mens det kortsiktig gir avslapning og redusert hemning, er langvarig bruk assosiert med angst, depresjon og kognitiv svikt. Alkohol brukes ofte for å dempe angst, men dette kan være kontraproduktivt over tid, ettersom effekten avtar mellom inntakene.

Norsk alkoholforbruk og folkehelse

Den offentlige helseportalen helsenorge.no, som driftes av Helsedirektoratet, skriver at alkohol øker risikoen for helseskader som kreft og hjerte- og karsykdom selv i små mengder, og at det ikke finnes noen trygg nedre grense. Den som ønsker å kartlegge eget forbruk kan bruke selvtesten Drikkestatus fra Av-og-til.

Praktiske råd basert på ny kunnskap

Dersom man velger å drikke, er det tryggest å redusere mengden mest mulig. Helsenorge.no oppgir at det ikke finnes noen trygg mengde alkohol, og at risikoen øker jo mer man drikker.

Under graviditet, og mens man forsøker å bli gravid, anbefaler helsenorge.no å unngå alkohol helt, siden ingen vet hvor mye som skal til for å skade fosteret — særlig i de første tolv ukene, når organene dannes. Det finnes ingen medisinsk grunn til å begynne å drikke alkohol dersom man er avholdsperson.

Konklusjon — en nøktern oppsummering

Alkoholforskningen er i utvikling, men trenden er klar: den helsemessige risikoen ved alkohol starter ved lavere mengder enn det tidligere ble antatt. Verdens helseorganisasjon har beveget seg vekk fra å fremstille moderat drikking som helsefremmende.

For dem som velger å drikke, er rådet å holde mengden lav og ha alkoholfrie perioder. Under graviditet bør alkohol unngås helt, ifølge helsenorge.no. For dem som ikke drikker, finnes det ingen dokumentert helsegevinst ved å begynne å drikke.