Bells parese: Ansiktslammelse – årsaker og prognose

Hva er Bells parese?

Bells parese er en akutt, idiopatisk (uten kjent årsak) perifer facialisparese – lammelse av ansiktsnerven (nervus facialis, hjernenerve VII). Tilstanden gir plutselig ensidig lammelse av alle ansiktsmusklene på affisert side, inkludert pannen (i motsetning til sentral facialisparese der panne er skånet). Bells parese er oppkalt etter den skotske kirurgen Charles Bell som beskrev tilstanden på 1820-tallet.

Ansiktsnerven styrer bevegelse av alle ansiktsmusklene, lacrimalkjertelen (tårene), submandibularkjertelen (spytt), og smaknervene til de fremre 2/3 av tungen. Derfor kan Bells parese gi en rekke symptomer utover selve lammelsen. Tilstanden er ikke farlig, men er sosialt og psykologisk belastende, og kan i alvorlige tilfeller gi øyekomplikasjoner dersom øyelokket ikke kan lukkes.

Symptomer og kjennetegn

Bells parese debuterer plutselig – ofte i løpet av timer til et par dager. Karakteristiske funn inkluderer:

• Ensidig lammelse av hele ansiktet – inkludert panne (skiller fra sentral facialisparese)
• Munnen henger på affisert side, vanskeligheter med å smile symmetrisk
• Manglende evne til å lukke øyet på affisert side – fare for hornhinneskadetørre øye
• Økt eller redusert tårproduksjon
• Smerter bak eller foran øret (mastoidrumm) – kan komme 1–2 dager før lammelsen
• Endret smakssans på fremre del av tungen
• Økt lydmottakelighet (hyperakusi) på affisert side
• Vanskeligheter med å spise og drikke – mat samles på affisert side

Årsaker og utredning

Bells parese er per definisjon idiopatisk, men det er bred konsensus om at herpes simplex-virus type 1 (HSV-1) reaktivering er den vanligste underliggende årsaken. Viruset kan ligge latent i ganglion geniculi (det nervøse knutepunktet i ansiktsnerven) og reaktiveres ved stress, immunsuppresjon eller infeksjon. Varicella zoster-virus gir Ramsay Hunt syndrom – facialisparese med smertefulle blemmer i øreren eller munnen – som er en relatert men distinkt tilstand.

Utredning ved typisk Bells parese er klinisk og krever ingen rutinemessig billeddiagnostikk. MR er aktuelt ved atypisk klinisk bilde (bilateral lammelse, manglende bedring etter 3 måneder, andre nevrologiske symptomer), mistanke om sentral årsak, eller tumor. Borrelia-serologi rekvireres i endemiske områder da borreliose er en viktig reversibel årsak til facialisparese. Blodsukkermåling er indisert da diabetes er risikofaktor.

Forekomst og forløp

Bells parese er vanlig og rammer alle aldersgrupper, med noen karakteristiske mønstre.

Behandling med prednisolon

Prednisolon (kortikosteroider) er den eneste legemiddelbehandlingen med sterk evidens ved Bells parese. To store randomiserte studier (BELLS og Sullivan et al.) viste at prednisolon initialt innen 72 timer fra symptomdebut øker andelen med full bedring fra ca. 75 % til over 85–90 %. Standarddosen er 60 mg/dag (eller 1 mg/kg/dag) i 5 dager, deretter nedtrapping over totalt 10 dager. Det er essensielt at behandlingen startes tidlig – ideelt innen 72 timer.

Antiviralt legemiddel (aciklovir, valaciklovir) gir i seg selv ingen klar tilleggseffekt over prednisolon alene for mild til moderat Bells parese, men kombinasjonen med prednisolon vurderes ved alvorlig/komplett lammelse. Ramsay Hunt syndrom behandles mer aggressivt med antiviral + prednisolon da prognosen er dårligere. Prednisolon brukes med forsiktighet hos diabetikere på grunn av hyperglykemisk effekt.

"Prednisolon må gis innen 72 timer fra symptomdebut for optimal effekt – pasienter bør søke lege allerede ved de første tegnene på ansiktslammelse."

Øyeomsorg og rehabilitering

Øyeomsorg er kritisk ved Bells parese med manglende evne til å lukke øyelokket (lagoftalmus). Åpent øye under søvn og redusert blinkfrekvens fører til uttørring av hornhinnen og risiko for hornhineskadetørre øye og korneal ulcus – alvorlige komplikasjoner. Tiltak inkluderer: hyppige drypp med kunstige tårer om dagen, øyegel eller -salve om natten, øyelappslapp under søvn og solbriller utendørs for vern mot vind og støv.

Ansiktsgymnastikk og mimikkrehabilitering anbefales for å vedlikeholde muskelfunksjonen og fremme re-innervering. Fysioterapeut eller ergoterapeut med kompetanse i ansiktsrehabilitering kan veilede. Psykologisk støtte er viktig – ansiktslammelse er synlig og sosialt belastende, og depresjon er vanlig. De aller fleste pasienter opplever full eller nær full bedring innen 3–6 måneder.

Norsk helsetilbud

I Norge bør pasienter med akutt ansiktslammelse oppsøke fastlege eller legevakt umiddelbart – ikke vente til neste dag. Diagnosen er klinisk. Prednisolon startes umiddelbart etter diagnostikk. Øyedråper rekvireres som del av akuttbehandlingen. Pasienten bør informeres om viktigheten av øyeomsorg og symptomer på øyekomplikasjoner.

Nevrolog konsulteres ved atypisk forløp eller manglende bedring etter 3 måneder. Øyelege involveres ved hornhinnesymptomer. Det finnes per i dag ingen dedikerte facialisrehabiliteringssentre i Norge, men tverrfaglig kompetanse finnes ved universitetssykehusenes nevrologiske avdelinger. Norsk Nevrologisk Forening og Norsk Øre-Nese-Hals-legeforening har felles retningslinjer for Bells parese som oppdateres jevnlig.