Å leve som profesjonell klovn og fysisk komiker på scenen

Mer enn sminke og rødt nese

Når folk tenker på en klovn, forestiller de seg kanskje en figur med rødt nese, store skoer og vilter hår—et bilde som skal gjøre folk glad, kanskje litt nervøs. Men livet som profesjonell klovn handler om så mye mer enn det ytre. Det handler om å forstå menneskers psykologi, kroppens språk, og hvordan man bruker stillhet og bevegelse til å fortelle historier som får mennesker til å le høyt.

En dag i livet til en profesjonell klovn kan inkludere opptreden på barnehager, sirkus, teater, eller på gaten—hver kontekst krever sin egen variant av karakteren og sitt eget tilnærming til humor. En gateperformer må gripe oppmerksomheten på fem sekunder. En klovn på en barnebursdag må kunne improvisere når barna plutselig er uinteressert eller redd.

En sirkusklovn må kunne synkronisere sitt timing med akrobater og andre performere mens hele salen følger med. Felles for alle disse rollene er at den fysiske humoren må se spontan ut, selv om den er nøye planlagt. Det er som en danser som liker å fremstå som en improvisatør, men som har trenet de samme trinnene tusen ganger.

Karrieremarked og historie

Klovnkunsten har en lang historie som fortsetter å utvikle seg i moderne tid.

Teknikken bak den perfekte fall

Det som ser ut som en tilfeldig stigning og fall er faktisk planlagt ned til millimeteret. En profesjonell klovn studerer kroppens bevegelser, balansen, og hvordan mennesker reagerer på uventet. Klassisk slapstick er basert på fysikk—en person som snubler over noe lite og faller på en spesifikk måte som ser værre ut enn det er, er mye morsomt enn en person som ganske enkelt faller.

En annen viktig teknikk er bruken av stillhet og pauser. Klovner vet at det ikke alltid trengs ord for å være morsom. En stirring, en liten gest, en pause på det rette øyeblikket—disse kan være kraftigere enn noen joke. Det er det som gjør klovner så fascinerende å se på: de kommuniserer gjennom kropp og energi.

Fysisk komikk krever også en viss grad av smertetålmodighet. Mange klovner har traumer fra å ha blitt skadet under opptreden. De lærer å skade seg på måter som ser verre ut enn de egentlig er, og de lærer også når de skal slutte.

Psykologien ved det å være morsom

For å være en god klovn må man forstå menneskers humor, deres frykter, og hva som gjør dem ukomfortable. Noen mennesker er mer komfortable med absurd humor, andre med fysisk humor. Barna på barnehager trenger noe helt annet enn et publikum av voksne på teateret.

En velgjort klovn leser rommet, justerer sitt materiale, og vet når å presse videre og når å trekke seg tilbake. Interessant nok viser forskning at den samme klovnen som får hele salen til å le, ofte har en introvert personlighet utenfor scenen. Mange profesjonelle klovner beskriver seg selv som innadvendte mennesker som bruker kunsten til å uttrykke ting de ikke kan sette ord på.

Masken og kostymene gir dem frihet til å være noe annet, noe større, noe som kan nå mennesker på en måte som det dagligdagse jeg ikke kan.

Fra mestrene av humoren

Profesjonelle klovner har meninger om sitt eget håndverk og kunst.

"«En god klovn er ikke noen som forsøker å være morsom. Det er noen som forstår at verden allerede er merkelig, og hun bare må peke på det.»"

Klovnkunstens framtid og relevans

Klovner har vært del av menneskeheten siden antikken—de finnes i romersk teater, i middelalderens hoffes harlekinader, og senere i sirkusene. Men i dag opplever klovnkunsten både enorm entusiasme og motstand. Noen mennesker har irrasjonell frykt for klovner, en frykt som har blitt sterkere på de siste tiårene.

Likevel lever klovnkunsten på. I dag finnes det klovner som jobber med terapi—de går til sykehus og barnehjem for å gi glede til mennesker som trenger det. Andre bruker klovnkunsten til å dekonstruere sosiale normer og utfordre publikums forventninger. Og på sirkusene og gatene fortsetter fysisk humor å fortryllelse nye generasjoner. Det er en kunst som ikke vil dø.