Ingen kan spå hvordan psykiatrien blir om ett år, men opptrappingsplanen for psykisk helse 2023-2033 er en vedtatt, tiårig plan. Her er budsjett, ventetider og pasientrettigheter i dag, med kilder til regjeringen.no, Helsedirektoratet og FHI.
Kort fortalt
- Opptrappingsplan for psykisk helse
- Vedtatt tiårig plan, 2023-2033 (regjeringen.no)
- Ekstra bevilgning i planperioden
- 3 milliarder kroner over ti år (regjeringen.no)
- Andel voksne med psykisk lidelse i løpet av et år
- Om lag 2 av 10 (FHI)
- Gjennomsnittlig ventetid, psykisk helsevern voksne (2024)
- 55,1 dager nasjonalt, mål er under 40 dager (Helsedirektoratet)
Innhold i artikkelen (6)
En vedtatt plan, ikke en spådom
Ingen kan vite nøyaktig hvordan psykiatrien i Norge vil se ut om ett eller to år. Det som derimot er kjent, er hva som faktisk er vedtatt: Stortinget har sluttet seg til opptrappingsplanen for psykisk helse (2023-2033), en tiårig plan fra Helse- og omsorgsdepartementet med tre satsingsområder: helsefremmende og forebyggende arbeid, gode tjenester der folk bor, og tilbud til personer med langvarige og sammensatte behov, ifølge Helsedirektoratet.
Planen innebærer en styrking på 3 milliarder kroner over tiårsperioden 2023-2033, ifølge regjeringen.no. Det er ikke en engangsbevilgning, men en gradvis opptrapping som Stortinget skal ta stilling til gjennom de årlige statsbudsjettene fram til 2033.
Om lag 2 av 10 norske voksne oppfyller kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av et år, ifølge Folkehelseinstituttets folkehelserapport. Det er bakteppet for hvorfor ventetider og tilgjengelighet står så sentralt i opptrappingsplanen.
Under følger hva som faktisk er vedtatt og dokumentert i dag - ikke gjetninger om hvordan det vil bli.
Digital behandling finnes allerede
Digital behandling er ikke noe som først kommer i fremtiden - det finnes allerede i deler av spesialisthelsetjenesten. eBehandling (tidligere eMeistring) er et offentlig, terapeutstyrt nettbehandlingsprogram for panikklidelse, sosial angst og depresjon. Helse Bergen har tilbudt det siden 2013 for angstlidelser og 2015 for depresjon, og fra 2021 er tilbudet utvidet til Helse Fonna, Helse Førde, Helse Stavanger og hele Helse Sør-Øst, ifølge samme kilde.
Behandlingen varer opptil tolv uker, foregår helt digitalt med ukentlig kontakt med en terapeut via meldinger, og krever ingen henvisning fra fastlege der tilbudet finnes. Tilbudet er likevel ikke landsdekkende i dag, og hvor raskt det bygges videre ut andre steder i landet, er ikke kjent.
Digitale løsninger forutsetter tilgang til internett og digitalt utstyr, noe som ikke er likt fordelt i befolkningen. Det er en reell utfordring for eldre og andre med begrenset digital tilgang, uavhengig av hvor mye digitale tjenester bygges ut videre.
Budsjett og satsingsområder i planen
Opptrappingsplanen legger opp til en styrking på 3 milliarder kroner i tiårsperioden 2023-2033, fordelt på de tre satsingsområdene helsefremmende og forebyggende arbeid, gode lokale tjenester, og tilbud til personer med langvarige og sammensatte behov, ifølge Helsedirektoratet. Ett av planens åtte resultatmål er å redusere selvrapporterte psykiske plager blant barn og unge med 25 prosent i løpet av planperioden.
Planen legger også vekt på å styrke bruken av erfaringskonsulenter: fagpersoner ansatt i helse- og velferdstjenester der kravet til kompetanse er egen erfaring som pasient, bruker eller pårørende, ifølge NAPHA, nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid. Rollen er allerede innført flere steder og omtales som en prioritet videre i opptrappingsplanen for psykisk helse.
Tall og trender
Om lag 2 av 10 norske voksne oppfyller kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av et år, ifølge Folkehelseinstituttet. Gjennomsnittlig ventetid i psykisk helsevern for voksne var 55,1 dager nasjonalt i 2024, opp fra 54,0 dager i 2023, med store regionale forskjeller fra 44,1 dager i Helse Vest til 69,9 dager i Helse Nord, ifølge Helsedirektoratets kvalitetsindikatorer. Det langsiktige målet i opptrappingsplanen er en gjennomsnittlig ventetid under 40 dager for voksne; ingen helseregion nådde målet i 2024.
Rettigheter for barn, unge og familier i dag
For familier handler det ofte om hvor raskt et barn eller en ungdom kommer i gang med utredning eller behandling. Alle som henvises til spesialisthelsetjenesten har rett til å få henvisningen vurdert og få opplyst en frist for når helsehjelpen senest skal starte, innen 10 virkedager etter at henvisningen er mottatt, ifølge pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2a.
For barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet skal helsehjelpen senest være påbegynt innen 65 virkedager, ifølge prioriteringsforskriften § 4a. Dette er dagens regelverk, ikke noe som først innføres senere - men fristene overholdes ikke alltid i praksis, og et brudd kalles fristbrudd.
Opptrappingsplanen setter i tillegg et eget mål om at gjennomsnittlig ventetid for barn og unge i psykisk helsevern skal ned mot 35 dager, mot 40 dager for voksne, ifølge Helsedirektoratet.
Kritikk og åpne spørsmål
Ikke alle mener opptrappingsplanen går langt nok. Norsk Psykologforening har pekt på at kostnadsutviklingen i psykisk helsevern har vært flat siden 2013, mens antall pasienter og konsultasjoner har økt vesentlig i samme periode. Foreningen mener økningene i planen ikke kan være en ren videreføring av aktivitetsveksten, og har tatt til orde for øremerkede midler og statlig medfinansiering av kommunepsykologer, på linje med ordningen for fastleger og fysioterapeuter.
De regionale forskjellene er også dokumentert: gjennomsnittlig ventetid varierte fra 44,1 dager i Helse Vest til 69,9 dager i Helse Nord i 2024, og ingen helseregion nådde det nasjonale målet på under 40 dager, ifølge Helsedirektoratet.
Emner
