Slik bruker sportsentusiaster pulsklokker for optimal trening

Pulsmålinger som supersetter

Da Thomas Bergsten forste gang satte på en pulsklokke for tre år siden, ante han ikke hvor viktig denne lille enheten ville bli for hans treningspraksis. Han var allerede en seriøs trener — tre timer daglig, konkurrerte på halvmaraton — men han var også i trening uten helt å vite hva som skjedde med kroppen hans. «Det var som å kjøre bil uten instrumentpanel,» sier han med et smil. En pulsklokke endret alt. Den gav ham data som ga ham mulighet til å kjenne kroppen sin på en helt ny måte. Thomas gikk fra 1:58 på halvmaraton til 1:44 — det er en forbedring på 14 minutter som han direkte tilskriver bedre forståelse av sin egen pulszone.

De fem pulsssonene og hvordan du bruker dem

Pulsklokker deler treningen din inn i fem såkalte pulssoener — zoner basert på din maksimale pulshastighet. I zone 1 (50-60 prosent av maks) trener du veldig lett, som en rolig jogg. I zone 2 (60-70 prosent) er du i «fet-forbrennings-sonen» hvor kroppen bruker fett som energi. Zone 3 (70-80 prosent) er der aurobisktrening blir hardt, zone 4 (80-90 prosent) er nærmest grensen av hva du kan holde, og zone 5 (90-100 prosent) er all-out sprint. «Mange mennesker tror at trening handler om å jo hardere jo bedre,» sier Bergsten. «I realiteten handler det om å være i riktig zone for dine mål. Hvis du vil forbedre utholdenhet, må du tilbringe mye tid i zone 2 og 3. Hvis du vil øke maksimal kraft, må du tilbringe tid i zone 4 og 5.»

Den typiske trener gjør det samme hver dag — de løper hardt hver dag eller de trener for lett. En pulsklokke gir deg mulighet til å variere treningen din basert på data og kunnskap, ikke bare på det som føles bra.

Tall og trender

Pulsklokker har revolu­sjonert treningsindustrien i bare noen år. Her er dataene som viser hvorfor:

Fra data til disiplin

«Det som overrasker mange mennesker, er at data faktisk motiverer mer enn det demotiverer,» sier Bergsten mens han scrolle gjennom sitt eget pulsklokke-dashboard. «Når du ser at du faktisk var 5 prosent raskere i dag enn forrige uke — selv om det ikke føltes sånn — gir det deg en indre følelse av progresjon som er sterkere enn noen motivasjonsposter på Instagram.» Han bruker sin pulsklokke til å spore både trening og restitusjon — når hans hvilepuls er høy, vet han at kroppen hans trenger mer hvile. «Jeg har faktisk blitt bedre på å høre på kroppen min siden jeg fikk dataene,» sier han paradoksalt nok.

"Data motiverer mer enn det demotiverer. Når du ser progresjon, gir det deg en indre følelse som er uslåelig."

Når realiteten møter forventningene

Ikke alle data er gode. Noen mennesker blir parasittert av tallene — de trener ikke fordi det er gøy, de trener fordi tallene sier at de skal. Bergsten advarer mot denne fellen. «Pulsklokken er et verktøy, ikke et slavedrev,» sier han. «Du skal bruke den til å forstå kroppen din bedre, ikke til å tvinge deg til å løpe når du trenger hvile.» Han forteller at han har sett mennesker som blir så besatt av tallene at de sliter seg ut eller får skader fordi de ikke lytter på sine kropper lenger.

Det finnes også en psykologisk effekt av alltid å ha data: noen mennesker bruker det til å legititimere dårlig trening, andre bruker det som unnskyldning for å ikke trene i det hele tatt. «Datadrevennskap kan være fint, men det må tempes med intuisjon,» advarer Bergsten.

Hvor går treningsteknologien videre?

Pulsklokker er bare begynnelsen. Neste generasjon av treningsteknologi vil måle oksygenopptak, muskulatur-utmatting, og til og med hjerneaktivitet. Men Bergsten håper at vi aldri glemmer grunnlaget: at det beste treningsverktøyet er fortsatt en kropp som lytter til seg selv. «En pulsklokke er fantastisk, men det er ikke bedre enn å kjenne at du blir sterkere, raskere, og mer robust,» sier han. «Hvis en pulsklokke kan hjelpe deg å få den følelsen oftere, så er det verdt det. Men hvis den tar bort gleden fra treningen, så er det ikke verdt det.» For Thomas Bergsten, som nå setter personlige rekorder med jevnlig, er pulsklokken blitt et uunnværlig verktøy — men ikke fordi den gjør ham til en bedre trener. Den gjør ham til en smartere trener.