Ragnarok i moderne tid — mytologi for 2027

Når verden trekkes sammen

I den norrøne mytologien finnes det ingen Happy Ending. Verden skal ikke vare evig — det finnes en dag når alt skal falle sammen i kaos, når solen blir svart, stjernene forsvinner fra himmelen, og Fenrir-ulven bryter seg løs fra sine lenker.

Ragnarok betyr «ragnarokr» på Old Norse — ordrett «skjebnen til maktene.» Det er en total omkasting av verden, hvor både mennesker og guder skal dø, hvor kontinentene skal synke under havet, og hvor en ny verden skal opstå fra kaoset.

For de gamle norrønnene var dette ikke bare en religiøs tro — det var en måte å forstå tiden på, en forklaring på hvorfor verden ikke var perfekt, og kanskje en trøst i at endringer og sykluser er en del av eksistensen.

Guder, dyr og verdenstrær

Ifølge Eddaene starter Ragnarok når Muspelheim-djevelen Surtr rider over Bifrost-broen (regnbueen som forbinder himmel og jord), og broen kollapser under hans vekt. Fenrir-ulven — som er så stor at hans munn strekker seg fra himmel til jord — bryter seg løs og sluker solen.

Jörmungandr, den store verdensslangen som ligger rundt Midgard (menneskerealm), våkner opp og slynger seg, noe som forårsaker massive jordskjelv og flommer. Trollene og en armé av dårlige ånder strømmer over jordenen.

I midt av alt dette, i Asgard, dør Odin i kampen mot Fenrir, Thor døder ved å slå Jörmungandr men blir selv drept av slangegiften, og de fleste andre guder og mennesker dør også. Men fra det hele springer en ny verden — en som er grønn og vakker.

Ragnarok møter klimakrise

I dag sier vi at Ragnarok. Ikke som en religiøs profetia, men som en metafor for de største utfordringene vi står overfor. Klimaendringer, miljøkriser, pandemier — disse blir «Ragnarok» i moderne snakk.

Norrøn mytologi hadde en fatalistisk filosofi, men også en ide om gjenoppbygging. Etter Ragnarok kommer en ny verden. Denne ideen om sykliske endringer, om at destruksjon kan føre til fornyelse, resonerer merkelig godt med moderne tanker om bærekraft og omstilling.

Mange ser i Ragnarok-mytologien en advarsel om å ta naturvernsvern alvorlig — hvis vi ikke passer på verden, kan den kollapse som i mytene. Men samtidig håper vi på fornyelse, på at vi kan bygge noe bedre fra det som gjenstår.

Tall og trender

Interesse for norrøn mytologi har økt dramatisk de siste årene:

Hva mener eksperten?

Dr. Kristine Bolstad er seniorforsker ved Universitetet i Bergen og har tilbrakt 20 år på å studere norrøn mytologi.

"Ragnarok er ikke bare en fortelling om undergang — det er også en fortelling om fornyelse og motstandskraft. I en tid med økologisk krise, finner mennesker styrke i ideen om at selv etter det verste, kan nye muligheter oppstå."

Arven lever videre

Gammelt og modernitet møtes når vi tar gamle myter seriøst i dag. Ragnarok var ikke bare underholdning — det var en måte å forstå verden på.

I 2027 og videre kan vi lære mye fra denne mytologien: at endringer er uunngåelig, at kriser kan føre til fornyelse, og at vi alle har et ansvar for verden vi lever i.

Ragnarok er kanskje ikke kommende — eller kanskje er den allerede her, i små doser, i form av de endringene og utfordringene vi står overfor. Men som i mytene, er det ikke slutten — det er en transformasjon, en mulighet for noe nytt.