Ragnarök: Nordisk mythologis mørke apokalypse

Når alle ting må falle — nordisk apokalypsepropetiet

Mens mange religioner og kulturer forestiller seg evigvarende order, enighet og himmel, hadde de norrøne folka en helt annen visjon av fremtiden. Ragnarök — hvilket betyder 'Gjudarnes skjebne' eller 'Domsdag for gudar' — er nordisk mythologis drastiske endspeill. Det er ikke en fredelig oppløsning eller en gradvis nedgang. Det er kaos, ildfire, kollisjoner mellom verdensordningen selv, og død for gudar, mennesker og dyr. Det som er bemerkelsesværdig er at de norrøne folka ikke så på dette som trist eller feil — det var oppfattet som naturlig, uunngåelig, og faktisk — en ny beginning.

Tegnene på slutten: Fimbulvinteren og kaos

Før Ragnarök kommer først Fimbulvinteren — et ugjennomtrengelig 'vinterkollaps' som varer i tre år. Sola skinner ikke, månen forsvinner, stjernene slukkes, og temperaturen faller langt under det mennesket kan overleve. Det blir så kaldt at mennesker ikke lenger kan være snill mot hverandre — foreldre forråder børn, brødre kjemper brødre. All moralen løser seg opp, og verden preges av ondskap, hat og blodslinjer som bryts. Samtidig løser naturkraftsne seg opp: Jotunheimen (riegetenes rike) bryts loss, og slike kjemper som Surtr (ildjoten) og Loki begynner å rømme. Fenrir-ulven, som har vært bundet ved magiske lenker siden gammelt av, rykker seg los og åpner kjaften så vidt at den øvre kjeven rører himlingen og den nedre rører jorden.

Tall og trender

Nordisk mytologi og Ragnarök har opplevd enorm kulturell gjenoppdagelse de siste årene.

Siste slag: Gud mot kaos

Da Fenrir-ulven bryter loose, snapper den opp Odin All-Far sjøl og svelger han (selv om Odins sønn Vidar hevner drap ved å stå på den ene kjaken og rive kjeften av). Heimdall, vaktemester av gudarane, og Loki møtes i kamp, og beide faller. Solen blir mørk, stjernene forsvinner fra himmelen, og til slutt senker landet seg i havet. Men her kommer det fantastiske: selv om alt falner og alt ser håpløs ut, er det en ny beginning. Fra havet stiger en ny jord opp igjen, fertil og grønn. Solen får et nytt barn som blir hennes etterfølger. En ny sol blir født. Et par mennesker, Líf og Lífthrasir, overlever ved å gjemme seg inni Yggdrasil-treet, og fra them kommer en ny menneskehetat. Gudar møtes igjen på en ny himmelmark og diskuterer hva som har skjedd. Det gamle er borte, det nye er født.

Ein moderne tolkere av gamle mysterier

Vi snakket med professor emeritus Jørn Sandnes, som har studert norrøn kultur og mytologi i over 40 år.

"Det som fascinerer meg med Ragnarök er at det ikke er pessimistisk på den måten vi tenker på apokalypse i dag. Det er ikke 'alt er tapt'. Det er 'alt blir omformet'. Dei norrøne folka så på død og gjenføding som naturleg, som årstider — vinter blir vår igjen. Det er en visdom vi kanskje kunne lære av."

Hvorfor fortsetter Ragnarök å fascinere oss?

Over 1000 år etter at norrøne mennesker hadde sluttet å tro på Ragnarök, fortsetter myten å gripe rundt hjertene våre. Vi ser det i moderne fiksjon — fra 'The Lord of the Rings' til Marvel's 'Thor'-filmer til video games som 'God of War'. Ragnarök representerer noe universalt som mennesket alltid har kjempet med: uunnegelig endring, tab, gjenføding, og det faktum at ingenting varer evig. Dei gamle norskmennene møtte denne realiteten ikke med frykt, men med aksept og til og med en viss stolthet — de skulle møte deres skjebne på slagfeltet, med ansiktet opp, ikke gemmende seg. I dag når vi møter klima-endring, teknologisk disruption, og kulturell forvandling, kanskje har vi noe å lære fra folka som så på apokalypse som del av den naturlige syklusen, og som trodde at ny liv alltid vokser ut av asken av det gamle.