Ragnarok — verdens slutt i nordisk mytologi

Verdens slutt som også er en begynnelse på nytt

I nordisk mytologi er Ragnarok — eller Ragnarøkkr på autentisk norrønt språk — verdens underganj og samtidig gjenfortsettelse og fornyelse. Ordet selv betyr «dens skjebne» eller «makten til gudene» eller «ragnarok» som helt enkelt «ødeleggelse av makten». Men Ragnarok er langt mer enn bare total ødeleggelse og apokalypse. Det er en kompleks økologisk og kosmisk syklus, en filosofisk uttalelse om at endring og forfall er naturlig, og et varsku om at selv gudene selv er underkastet tiden, aldring og forfall.

I motsetning til mange vestlige religioner og tradisjonale kristendom som har en lineær og direksjonell verdenhistorie med en klar begynnelse (skapelse) og slutt (jødedag), hadde de gamle norrøne folket — skandinavene — en syklisk og sirkulær oppfattelse av tiden. Verden ville bli ødelagt og ødelegges, ja, med all sin ødeleggelse og død. Men verden ville også, på en eller annen måte, bli født på nytt og grønn igjen. Det finnes håp selv i total ødeleggelse. Denne filosofien forteller oss noe dypt og vesentlig om hvordan de gamle skandinaviske folket oppfattet tilværelsen, tiden, og menneskets plass i den største kosmiske dansen.

De forferdelige tegn på den kommende undergang og Ragnarok

Ifølge den islandske Edda og gamle norrøne kilder, vil Ragnarok bli innledet av flere forferdelige og underjordiske tegn. Først kommer Fimbulvinter — tre år av endeløs og komplett vinter uten sommer, uten sol, uten varme. Snøen blåser fra alle retninger samtidig, vinden blåser fra nord og brenner ikke lenger solen sånn som den gjør vanlig. Frost og ising blir ekstrem, og vennskap blir til hat, og selv familier splitter fra hverandre av den håpløse kulden og nøden.

Deretter sprenger Midgårdsormen — den gigantiske og uendelige slangen som går rundt og omgir hele verden på en urokkelig måte — løs fra sitt magiske bånd. Den søker og drikker så mye vann fra havet at hele verden blir fullstendig oversvømt av saltvannet. Samtidig frigjøres Fenrir, den gigantiske og muskuløs ulven som hadde vært bundet med magiske og mystiske bånd i lang tid. Hennes munn blir så stor og oppsluttet at den nådde fra himmel helt ned til jord. Hun mareerer over jorden som en raskt galopperende hest, og hennes øyne blitrer og glitrer av ild og flamme.

Gudenes siste kamp — Ragnarok-battaglia

Når verden flommer over og kaosene løsrivess fra båndene, samler gudene seg på Bifrost — den sagaomspunne regnbue-broen som forbinder Asgard og Midgård. Men loki bryter løs fra sitt fengsel under jorden. Surt — en gigantisk og brennende eldriese fra Muspelheim — krysser Bifrost med sin hær av giganter og demoner. Broen sprenger og knuses under vekten av Surt og gigantenes enorme armé. Dette markeringsplassen den store og endelige kampen mellom gudene og kreftenes av kaos og mørke.

Heimdall og Loki slåss i en dødelig kampen og dreper hverandre gjensidigt. Odin, høyeste gud, kjemper mot Fenrir-ulven og blir drept av ulvens gigantiske kjever og biter, men Odins sønn Vidar dreper Fenrir til hevn. Thor, driftsguden, dreper Midgårdsormen og dens kjempe sjøorm, men gir selv opp da giften fra slangen sprøytes ut over himmel og jord. Freyr, som hadde gitt bort sitt magiske sverd langt tidligere for kjærlighet, kjemper håndfast med et hjortetakk som sitt eneste våpen og faller til Surt. De fleste av gudene faller i denne siste, store og apokalyptiske kampen.

Tall og trender

Fra ødeleggelse til fornyelse — håpet stiger igjen

Men Ragnarok er ikke slutten på alt eksistens — det er ikke endelige død for alltid. Etter at verden er blitt fullstendig omsluttet av vann og både sol og måne blir mørk og forsvinner, oppstår det noe nytt og vakkert fra havet igjen. Jorden stiger opp igjen fra vannet, og landet blir grønt og fruktbart igjen. Kornet vokser og blomstrer selv om det aldri ble sådd. En ny sol er født — datterens sol — som skal stå på himmelen og lyse verden på nytt igjen med varmth og lys.

De gudene som overlever — som Vidar og Modi og Magni (Thors sønner som arvet Mjølnir-hammeren), Baldr og Hod (som vender tilbake), og andre mindre kjente guder — møtes på en plass som kalles Idavoll. Der finner de også to mennesker som har overlevd Ragnarok ved å skjule seg dypt inne i verdenstreet Yggdrasil og dets beskyttelse. Disse to menneskene, Lif og Lifthrasir, får befolke den nye verden og starte menneskereten på nytt. Slik gjenopprettes livet, gudene herjer igjen, og verden fortsetter sin evige og evig-gjenkommende syklus av død og gjenfødsler.

Hva Ragnarok-myten forteller oss om de gamle norrøne folk

Ragnarok-myten forteller oss at de gamle norrøne folk og skandinavere var både pessimister og realistiske. De visste og aksepterte at alt må ende og forgå. Selv gudene er ikke udødelige i absolutt forstand; de kan dø og faller faktisk i mytologi. Men myten forteller oss også at de gamle norrøne var håpefulle og viser tro. For selv etter den mest totale ødeleggelse og apokalypse, kommer fornyelse og gjenbygging. Verden blir grønn igjen. Nye guder og mennesker befolker den nye verden på nytt.

I en verden hvor høstene kunne sviktes og stryke mislykkes, hvor vintrene kunne være brutale og dødelige, og hvor døden alltid var nær, ga denne myten mennesker et kraftig rammeverk for å forstå kaos, endring og tragedie. Det sa: "Din frykt er berettiget og forståelig, men fortvil ikke! Cyklene vender, og livet kommer igjen." Det er en dyp og ikke-trivial filosofi som strekker seg langt ut over bare mytologi — det er en måte å leve på, å motstå despair, og å tro på fornyelse selv når alt virker mørkt.