Sånn reduserer du matsvinn hjemme
Spare penger og miljøet samtidig

Matsvinn er både dårlig for miljøet og for lommebok.
Hver husholdning kaster mat for tusenvis årlig. Her er konkrete tips til hvordan du sparer penger og miljø ved å være smartere om maten.
Hvor mye mat kaster du egentlig?
Statistikk viser at en gjennomsnittlig nordmann kaster 83 kg mat per år. Hvis du har familie, er tallet enda høyere. Det meste av denne maten kunne blitt spist hvis vi var bare litt smartere med planlegging og lagring. Du kaster ikke bare mat, du kaster også penger som kunne gått til andre ting.
Matsvinn er ikke bare et personlig problem - det påvirker miljøet enormt. Når mat blir kastet, blir alle ressurser som gikk inn i å produsere den (vann, energi, land) også kastet. Matsvinn regnes som en av de viktigste miljøproblemene vi har i dag.
Planlegging er halve kampen
Lag en matplan for uken før du handler. Sjekk hva du allerede har hjemme, planlegg hvilke måltider du skal lage, og lag en handleliste basert på det. Når du handler etter liste, er det mindre sannsynlig at du kjøper ting du ikke trenger eller glemmer ingredienser som gjør at du må kaste maten.
Tenk også på hvor mange personer som skal spise. Mange mennesker kjøper for mye fordi de ikke er sikker på hvor mange porsjoner de trenger. Riktig porsjonstørrelse er nøkkelen til å bruke all maten du kjøper.
Riktig lagring gjør maten varer lenger
Grønnsakene dine blir bedre hvis du lagrer dem riktig. De fleste grønnsaker skal i kjøleskapet, men noen som poteter og løk skal lagres kjølig og tørt. Frukt blir modnere hvis du legger den i fruktskål på kjøkkenbenk. Bananer blir brune mindre raskt hvis du deler dem opp og pakker dem i plastikk.
Fryser er din venn. Hvis du vet at du ikke kommer til å bruke noe raskt, frys det! Du kan fryse nesten alt - grønnsaker, kjøtt, brød, og selv rester. Merke alt med dato slik at du vet hvor lenge det har ligget der. Riktig frysing oppbevarer maten i flere måneder uten at kvaliteten blir dårlig.
Tall og trender
Matsvinn er under stadig fokus, og flere og flere mennesker arbeider aktivt for å redusere det. Apper som deler mat har oppstått, og restauranter donerer rester til veldedighet.
Råd fra matekspert
Matsvinn handler både om dine vaner og hvordan du tenker om mat.
"Folk tror de må kaste mat når det 'ser dårlig ut'. Men det viktigste er hvordan det lukter og smaker. Bruk både øynene dine og nesen din, og ikke bare utløpsdatoen som eneste veileder for om maten er god eller ikke."
Praktiske tips for å redusere matsvinn
Lagre rester på en plass i kjøleskapet slik at du ser dem. Mange mennesker glemmer rester som ligger i bakre hjørner. Lagre dem i gjennomsiktig plastikk eller glass så du ser hva som er der. Planlegg å spise rester dagen etter du lager mat.
Kjøp mindre mengder oftere i stedet for store mengder sjelden. Jo mindre du kjøper, jo mindre risiko er det for at noe blir dårlig før du spiser det. Lær deg også å lage mat av 'utkast' - frukt som ikke ser perfekt ut, grønnsaker som er passé i sitt beste, og kjøtt som skulle brukes i dag. Med litt kreativitet blir de fleste ingredienser til noe leckart!
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Sånn reduserer du matsvinn hjemme» om?
Hver husholdning kaster mat for tusenvis årlig. Her er konkrete tips til hvordan du sparer penger og miljø ved å være smartere om maten.
Hvor mye mat kaster du egentlig?
Statistikk viser at en gjennomsnittlig nordmann kaster 83 kg mat per år. Hvis du har familie, er tallet enda høyere. Det meste av denne maten kunne blitt spist hvis vi var bare litt smartere med planlegging og lagring. Du kaster ikke bare mat, du kaster også penger som kunne gått til andre ting.
Hva bør du vite om planlegging er halve kampen?
Lag en matplan for uken før du handler. Sjekk hva du allerede har hjemme, planlegg hvilke måltider du skal lage, og lag en handleliste basert på det. Når du handler etter liste, er det mindre sannsynlig at du kjøper ting du ikke trenger eller glemmer ingredienser som gjør at du må kaste maten.
Hva bør du vite om riktig lagring gjør maten varer lenger?
Grønnsakene dine blir bedre hvis du lagrer dem riktig. De fleste grønnsaker skal i kjøleskapet, men noen som poteter og løk skal lagres kjølig og tørt. Frukt blir modnere hvis du legger den i fruktskål på kjøkkenbenk. Bananer blir brune mindre raskt hvis du deler dem opp og pakker dem i plastikk.
Hva bør du vite om tall og trender?
Matsvinn er under stadig fokus, og flere og flere mennesker arbeider aktivt for å redusere det. Apper som deler mat har oppstått, og restauranter donerer rester til veldedighet.
Hva bør du vite om råd fra matekspert?
Matsvinn handler både om dine vaner og hvordan du tenker om mat.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





