Slik jobber norsk rehabilitering — fra fengsel til arbeid

Rehabilitering i stedet for rent straff

Per var 28 år da han satt i fengsel for ran. Han var tett på å bli gjengbondekar — en karriere som hadde endt med enten døden eller livsstraffing. Men så traff han et rehabiliteringsprogram på Tromsø-fengselet som endret kursen.

Norge har valgt en annen vei enn mange andre land. Amerikanere fokuserer på 'tøffare straffer', britene på 'work programs', men Norge fokuserer på rehabilitering — å gjøre mennesker i stand til å komme tilbake til samfunnet som bidrag, ikke som gjengangere. Det funker ikke alltid, men tallene viser at det funker oftere enn ikke.

Tall som taler sitt språk

Norske fengsler er verdens mest 'milde' — og resultatene viser hvorfor.

Et møte på rehabiliteringsenteret

Vi er på Rehabiliteringscenter Østlandet, som huser mennesker i slutten av soningen eller på frigang fra fengselet. Kari Moen, programleder, viser oss skolestua, verkstedene, og de små leilighetene der innsatte bor mens de forberede seg på livet etter. 'Det handler om selvrespekt,' sier hun. 'Når noen lærer seg et håndverk, får en jobb, bygger rutiner — det gir mennesket tilbake viljen til å ikke gå tilbake til det gamle.' Dette senteret tar mennesker som er høyrisikoer — de som har gjort alvorlig kriminalitet, og som samfunnet har mistet troen på.

Pers historie — fra fengsel til tømrersvenn

Per lærer tømreryrket her på senteret. Han kommer fra et miljø der 'arbeid' ikke var del av ordforrådet. Men under soningen begynte han i kurs, og nå — etter ni år i fengsel — har han avtale med en større byggefirma som skal ansette ham når han løslates. 'Jeg vet selv at jeg ikke burde leve slik jeg gjorde,' sier han. 'Jeg tror egentlig på det norske systemet nå. Hvis jeg hadde sittet i en amerikansk prison, ville jeg ha kommen ut mye verre.'

Det handler om å bygge mennesker igjen

Kari Moen har jobbet med denne populasjonen i 20 år og blir emosjonell når hun snakker om det.

"Mange av disse menneskene kom fra hjem der ingen jobbet, der vold var normal. De lærte kriminalitet som karriereveier. Men menneskene er ikke født onde. De er født i dårlige forhold. Og hvis vi gir dem håp, struktur, og mulighet — mange velger å gjøre det riktig."

Fremtiden — fra kriminalitet til medlem av samfunnet

Per kommer til å ha en vanlig norsk arbeider-tilværelse: lønn, egen leilighet, mulig familie. Statistikken sier at 68 % av de som går gjennom lignende program, klarer seg uten å falle tilbake. For de resterende 32 % — ja, det finnes mennesker som ikke klarer å slå fra seg gamle mønstre. Men det norske systemet tar sjansen på dem allikevel, fordi de som lykkes, blir ikke bare borte fra kriminaliteten — de blir bidragsytere til samfunnet. Og det er både humanisme og pragmatisme.