Norske sats på rehabilitering gir resultater
Færre tilbakefallsforbrytelser, lavere kostnader – en modell verden ser på
Rehabiliteringsprogrammer viser at restorasjon fungerer bedre enn straff alene
Mens andre land bygger fengsel, fokuserer Norge på rehabilitering. Resultatene: Europas laveste tilbakefallsrate og kostnader som synker.
En annen vei fram
Mens land rundt omkring debatterer hvordan man skal bygge flere fengsler og strenge «tough on crime»-politikk, har Norge tatt en helt annen vei. I stedet for straff fokuserer norsk kriminalpolitikk på rehabilitering, behandling og reintegrering. Resultatene: Europas laveste tilbakefallsrate for fanger.
Historien begynner på 1990-tallet, da norske politikere bestemte seg for å slå en ny vei. I dag er effekten både målbar og inspirerende for land verden over. Vi har snakket med jurister som forklarer hvorfor Norges rehabiliteringsmodell er en av verdens mest effektive.
Tall og trender
Norges tilbakefallsrate på bare 20 prosent (målt to år etter frigivelse) kontrasterer kraftig med den europeiske gjennomsnittsraten på 55-75 prosent. Det betyr at fire av fem personer som blir løslatt fra norske fengsler ikke begår ny kriminalitet innen to år. Forbrytelsesraten i Norge har falt 30 prosent siden 1990. Paradoksalt nok har fokus på rehabilitering i stedet for hard straff faktisk redusert både fengselsbefolkning og kriminalitet.
Norges tilbakefallsrate20%
EU gjennomsnitt tilbakefallsrate55-75%
Forbrytelser redusert siden 199030%
Slik fungerer rehabiliteringsmodellen
Den norske fengselsmodellen hviler på tre pilar: humanitet, respekt for verdigheten og fokus på rehabilitering. Fanger får utdanning mens de sitter inne, tilgang til psykologisk behandling, og mulighet til å holde kontakt med familien.
Mange norske fengsler likner mer på campuser enn på låste institusjoner. Fanger arbeider eller studerer om dagen. Når folk lærer nye ferdigheter, får behandling for rus- eller psykiske problemer, og opprettholder menneskelig verdighet, øker sjansen for at de ikke begår ny forbrytelse.
«Mennesker som har fornemmelse av at de har noe å komme tilbake til – familie, utdanning, arbeid – begår sjeldnere ny forbrytelse,» forklarer Dr. Berit Solemdal.
Konkrete resultater fra praksisen
Bastøy-fengselet, et åpent fengsel på en øy ved Oslo, har en tilbakefallsrate på rundt 16 prosent – nesten halvparten av landsgjennomsnittet. Fanger kultiverer frukthager, arbeider i snekkerverksted og deltar i undervisning.
En viktig del av suksessen er fokus på rus- og psykisk helsebehandling. Rundt 80 prosent av norske fanger sliter med rusproblem eller psykisk sykdom. Ved å tilby behandling reduserer man tilbakefallsrisikoen betydelig.
Hva sier forskningen?
Rehabilitering er ikke snill straffing – det er smart kriminalpolitikk
"Rehabilitering er ikke snill straffing – det er smart kriminalpolitikk. Det billigste og mest effektive sättet å redusere kriminalitet på er å gjøre mennesker i stand til å leve lovlydig liv."
En modell for framtiden
Norges fokus på rehabilitering er ikke drevet av sentimentalitet – det er drevet av bevis. Mindre tilbakefallskriminalitet, mindre fengselsbefolkning, billigere system, og tryggere samfunn.
Som verden debatterer hvordan man skal håndtere kriminalitet mer effektivt, blir Norges modell stadig mer relevant – ikke som Utopia, men som et praktisk eksempel på at en annen vei fram er mulig.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Norske sats på rehabilitering gir resultater» om?
Mens andre land bygger fengsel, fokuserer Norge på rehabilitering. Resultatene: Europas laveste tilbakefallsrate og kostnader som synker.
Hva bør du vite om en annen vei fram?
Mens land rundt omkring debatterer hvordan man skal bygge flere fengsler og strenge «tough on crime»-politikk, har Norge tatt en helt annen vei. I stedet for straff fokuserer norsk kriminalpolitikk på rehabilitering, behandling og reintegrering. Resultatene: Europas laveste tilbakefallsrate for fanger.
Hva bør du vite om tall og trender?
Norges tilbakefallsrate på bare 20 prosent (målt to år etter frigivelse) kontrasterer kraftig med den europeiske gjennomsnittsraten på 55-75 prosent. Det betyr at fire av fem personer som blir løslatt fra norske fengsler ikke begår ny kriminalitet innen to år. Forbrytelsesraten i Norge har falt 30 prosent siden 1990. Paradoksalt nok har fokus på rehabilitering i stedet for hard straff faktisk redusert både fengselsbefolkning og kriminalitet.
Hva bør du vite om slik fungerer rehabiliteringsmodellen?
Den norske fengselsmodellen hviler på tre pilar: humanitet, respekt for verdigheten og fokus på rehabilitering. Fanger får utdanning mens de sitter inne, tilgang til psykologisk behandling, og mulighet til å holde kontakt med familien.
Hva bør du vite om konkrete resultater fra praksisen?
Bastøy-fengselet, et åpent fengsel på en øy ved Oslo, har en tilbakefallsrate på rundt 16 prosent – nesten halvparten av landsgjennomsnittet. Fanger kultiverer frukthager, arbeider i snekkerverksted og deltar i undervisning.
Hva sier forskningen?
Rehabilitering er ikke snill straffing – det er smart kriminalpolitikk
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
