Norsk kriminalomsorg vektlegger utdanning, helsehjelp og gradvis overgang til frihet under soning. Det ofte siterte tallet om lav norsk tilbakefallsrate er reelt, men forskere advarer mot å bruke det til å rangere Norge mot andre land.
Kort fortalt
- Antall innsatte
- 3 010 personer sonet i norske fengsler ved utgangen av august 2025, en kapasitetsutnyttelse på 88 %, ifølge Kriminalomsorgsdirektoratets nøkkeltall
- Formål med straffegjennomføring
- Straffen skal gjennomføres på en måte som motvirker nye straffbare handlinger og er betryggende for samfunnet, jf. straffegjennomføringsloven § 2
- Bastøy fengsel
- Norges største fengsel med lavt sikkerhetsnivå, med plass til 125 mannlige innsatte, ifølge Kriminalomsorgen
- Psykisk helse blant innsatte
- 60 % av om lag 50 000 personer fengslet i perioden 2010–2019 hadde minst én psykisk lidelse, ifølge PriSUD-studien ved SERAF, Universitetet i Oslo
- Hvor mye varierer tilbakefallstallene?
- Mellom 10 og 55 %, avhengig av hvordan gjengangere grupperes og måles, ifølge SSB
Innhold i artikkelen (6)
En annen vei fram
Norsk kriminalomsorg legger stor vekt på rehabilitering, utdanning og helsehjelp under soning. Straffegjennomføringen skal ifølge straffegjennomføringsloven §§ 2 og 3 motvirke ny kriminalitet, være betryggende for samfunnet og legge til rette for domfeltes tilpasning til samfunnet gjennom en gradvis overgang til frihet.
Et ofte gjentatt tall er at Norge har rundt 20 prosent tilbakefall til fengsel innen to år etter løslatelse. Tallet er reelt, men brukes ofte til å hevde at Norge har lavere tilbakefall enn resten av Europa – en sammenligning forskere advarer mot, fordi land måler tilbakefall svært ulikt.
Tall og trender
Den mye siterte påstanden om «20 prosent tilbakefall i Norge mot 55–75 prosent i Europa» er en forenkling: land definerer og måler tilbakefall ulikt – noen teller ny anmeldelse, andre ny domfellelse eller ny fengsling, over ulike tidsperioder – så tallene lar seg ikke rangere direkte mot hverandre. Det stemmer at om lag 20 prosent av løslatte fra norske fengsler ble fengslet på nytt innen to år i midten av 2010-tallet. Men forsker Ragnar Kristoffersen ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) omtaler det som lite meningsfullt å bruke dette ene gjennomsnittstallet alene: blant tidligere fengslede med voldsdommer var tilbakefallet over 60 prosent innen to år, og blant gjengangere opp mot 75 prosent, ifølge NRK. En viktig årsak til at det norske snittet er lavt, er at Norge fengsler flere førstegangslovbrytere – en gruppe med lav risiko for tilbakefall – noe som trekker gjennomsnittet ned.
Slik fungerer rehabiliteringsmodellen
Norsk straffegjennomføring skal være sikkerhetsmessig forsvarlig og bygge på tiltak som fremmer domfeltes tilpasning til samfunnet, ifølge straffegjennomføringsloven § 3. Loven pålegger kriminalomsorgen å legge til rette for at domfelte kan delta i arbeid eller programvirksomhet rettet mot å forebygge ny kriminalitet, og den vektlegger barns rett til kontakt med foreldre og en gradvis overgang mot frihet mot slutten av straffen.
Bastøy fengsel, Norges største fengsel med lavt sikkerhetsnivå, er et eksempel på denne tilnærmingen i praksis: fengselet har plass til 125 mannlige innsatte som normalt overføres dit etter å ha sonet en del av en lengre dom og gjennomført permisjoner, ifølge Kriminalomsorgen.
Konkrete resultater fra praksisen
En stor andel innsatte i norske fengsler har rus- eller psykiske helseutfordringer. I en studie av om lag 50 000 personer som satt fengslet i perioden 2010–2019, hadde 60 prosent minst én psykisk lidelse i løpet av perioden, ifølge PriSUD-studien ved SERAF, Universitetet i Oslo. Andelen som kommer til fengsel med en aktiv psykisk lidelse, har økt betydelig i samme periode.
Ved utgangen av august 2025 sonet 3 010 personer i norske fengsler, med en kapasitetsutnyttelse på 88 prosent, ifølge Kriminalomsorgsdirektoratets nøkkeltall. Loven forutsetter at denne perioden også brukes til behandling og aktivisering som kan redusere risikoen for ny kriminalitet.
Hva sier forskningen?
Statistisk sentralbyrå peker på at tilbakefallstall varierer sterkt avhengig av hvordan de måles og hvilken gruppe som telles: «Tallene i vår undersøkelse varierer mellom 10 og 55 prosent, avhengig av hvordan gjengangerne blant lovbryterne er gruppert og analysert», ifølge SSB. Blant løslatte fanger økte tilbakefallet fra rundt 20 prosent etter ett år til 33–55 prosent etter fire år, avhengig av målemetode.
En modell for framtiden
Norges straffegjennomføringslov bygger på at soning skal motvirke ny kriminalitet og legge til rette for tilbakeføring til samfunnet, ikke bare straffe. Det er dokumentert at norske fengsler har lav gjennomsnittlig tilbakefallsrate sammenlignet med enkelte grupper i egne tall – men dette gjennomsnittet skjuler store forskjeller mellom lovbruddstyper og tidligere domshistorikk, og lar seg ikke uten videre sammenligne med andre lands tall.
Debatten om hvordan man best reduserer kriminalitet fortsetter internasjonalt. Norges modell – med vekt på utdanning, helsehjelp og gradvis overgang til frihet – er ett eksempel på en alternativ tilnærming til straff, men de norske tallene alene beviser ikke at modellen er overlegen andre lands systemer.
Emner
