Norsk kriminalomsorg fokuserer på rehabilitering og aktiv soning. Artikkelen ser på norsk fengselspolitikk, soningsforhold og hva som kjennetegger den norske modellen.

Kort fortalt

Innsatte i Norge
I juni 2024 satt det om lag 3060 innsatte i norske fengsler, ifølge Store norske leksikon
Tilbakefall i USA
Om lag 68 prosent av løslatte i 30 amerikanske stater ble arrestert på nytt innen tre år etter løslatelse i 2005, ifølge Wikipedia-artikkelen om tilbakefall
Fengsler i Norge
I 2024 hadde Kriminalomsorgen 31 fengsler fordelt på fem regioner, ifølge Store norske leksikon
Korteste straff
Den korteste fengselsstraffen i Norge er 14 dager, ifølge Lille norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
  1. Norsk kriminalomsorg skal legge til rette for endring
  2. Norsk modell: soning med aktivitet og tilbakefallsforebygging
  3. Amerikansk modell: høy tilbakefallsrate
  4. Tilbakefall og soningsforhold
  5. Tall og trender
  6. Kan andre land kopiere norsk modell?

Norsk kriminalomsorg skal legge til rette for endring

Kriminalomsorg er et omsorgs- og tilsynsarbeid som tar sikte på å forebygge tilbakefall og hjelpe lovbrytere i og utenfor fengsel, ifølge Store norske leksikon. I Norge skal forholdene legges til rette for at den straffedømte gis mulighet til å endre livsførsel og hindre tilbakefall, ifølge Store norske leksikon.

Hva kjennetegger den norske modellen, og hvilke erfaringer kan andre land hente?

Norsk fengselspolitikk skal gi den straffedømte mulighet til å endre livsførsel og hindre…
Norsk fengselspolitikk skal gi den straffedømte mulighet til å endre livsførsel og hindre tilbakefall

Norsk modell: soning med aktivitet og tilbakefallsforebygging

I Norge soner innsatte i egne rom og skal gjøre noe aktivt, for eksempel jobbe eller studere, ifølge Lille norske leksikon. De har også rett til besøk og helsehjelp. Omtrent 95 prosent av de innsatte er menn, ifølge Lille norske leksikon. Fengselsbetjentene utdannes ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter i en toårig, lønnet utdanning som blant annet omfatter kriminalkunnskap, sikkerhet, tilbakeførings- og miljøarbeid, profesjonsforståelse og etikk, ifølge Store norske leksikon.

Bastøy fengsel ligger på ei øy på 2,23 kvadratkilometer i Oslofjorden, ifølge Store norske leksikon. Fengslet er blitt kalt et av verdens mest liberale fengsler, og ble i 2014 tildelt Blanche Major Reconciliation Prize for å fremme menneskelige verdier og toleranse, ifølge Wikipedia-artikkelen om Bastøy fengsel.

Annonse

Amerikansk modell: høy tilbakefallsrate

USA har hatt en «tough on crime»-bevegelse med lange straffer og redusert mulighet for prøveløslatelse, noe som bidro til en kraftig økning i fengselspopulasjonen. Incarceration rate nådde en topp i 2008, da om lag én av 100 voksne amerikanere satt bak murene, ifølge Wikipedia-artikkelen om fengsling i USA.

Tilbakefall og soningsforhold

Norge deltar i internasjonalt samarbeid om fengselsvesenet. FNs minstekrav til behandling av lovbrytere ble vedtatt i 1955, og en revidert versjon ble i 2015 gitt navnet «Mandelareglene», ifølge Store norske leksikon.

På Bastøy fengsel må innsatte lære å fylle dagene selv, noe samfunnsvitere har hevdet kan gi tilleggsstress sammenlignet med tradisjonelle høysikkerhetsfengsler, ifølge Wikipedia-artikkelen om Bastøy fengsel.

Annonse

Tall og trender

I 2024 hadde Kriminalomsorgen 31 fengsler fordelt på fem regioner, med 30 avdelinger med høyt sikkerhetsnivå, 23 med lavere sikkerhetsnivå og 8 overgangsboliger, og i juni 2024 satt det om lag 3060 innsatte, noe som utgjorde 89 prosent av kapasiteten, ifølge Store norske leksikon. Den korteste fengselsstraffen er 14 dager, mens den lengste for de mest alvorlige forbrytelsene kan være 30 år, ifølge Lille norske leksikon. Om lag 68 prosent av løslatte i 30 amerikanske stater ble arrestert på nytt innen tre år etter løslatelse i 2005, ifølge Wikipedia-artikkelen om tilbakefall.

Kan andre land kopiere norsk modell?

Å kopiere norsk modell forutsetter en grunnleggende innstilling om at soning skal legge til rette for endring. Norge deltar i internasjonalt samarbeid på fengselsvesenets område, der FNs minstekrav til behandling av lovbrytere ble vedtatt i 1955 og revidert til «Mandelareglene» i 2015, ifølge Store norske leksikon.

For norske myndigheter handler det om å følge straffegjennomføringsloven, som slår fast at den straffedømte skal gis mulighet til å endre livsførsel og hindre tilbakefall. Dette krever investeringer i utdanning av betjenter og tilbud til de innsatte.

Annonse

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor kriminalitet & samfunn. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →