Forebygging vs rehabilitering - hva virker mot kriminalitet?

Er det mulig å stanse kriminaliteten?

Kriminalitet er et uttrykk som brukes om handlinger som er belagt med straff, ifølge Store norske leksikon. I Norge behandles kriminelle handlinger av rettsvesenet, og Straffeloven gir en oversikt over straffbare handlinger.

Kriminalomsorgen tar sikte på å forebygge tilbakefall til kriminalitet og hjelpe lovbrytere i og utenfor fengsel, ifølge Store norske leksikon. To sentrale tilnærminger i dette arbeidet er forebygging og rehabilitering.

Forebygging handler om å hindre at lovbrudd skjer, mens rehabilitering skal hjelpe domfelte til å leve et kriminalitetsfritt liv etter soning.

Tall og trender

I juni 2024 satt det om lag 3060 innsatte i norske fengsler, ifølge Store norske leksikon. Det utgjorde 89 prosent av den samlede kapasiteten, ifølge Store norske leksikon. I 2025 ble det anmeldt 348 500 lovbrudd til politiet og påtalemyndigheten, 2,1 prosent flere enn året før, ifølge Statistisk sentralbyrå. I 2025 var nedgangen i antallet ubetingede fengselsdommer på 188 fra året før, et nytt historisk bunnpunkt, ifølge Statistisk sentralbyrå. Fra 1960 har den registrerte kriminaliteten blitt mangedoblet, men de senere årene har det vært en reduksjon, hovedsakelig i tyverier og narkotikalovbrudd, ifølge Store norske leksikon.

Forebygging - hindre kriminaliteten før den oppstår

Forebygging av kriminalitet innebærer å hindre at lovbrudd skjer. I Norge vedtar Stortinget lovene som definerer hva som er straffbart, og hva som er straffbart har endret seg gjennom historien, ifølge Lille norske leksikon. Samfunnet kan påvirke andre til ikke å gjøre noe straffbart når resten av befolkningen ser at de som gjør noe galt får straff, ifølge Lille norske leksikon. Kriminalomsorgen skal gjennomføre reaksjoner på en måte som oppfyller hensikten med straffens formål og motvirker nye straffbare handlinger, ifølge Store norske leksikon.

Rehabilitering - å gi mennesker andre sjansen

Når noen er dømt for et lovbrudd, er rehabilitering rettet mot å hjelpe den straffedømte tilbake til samfunnet. Ifølge Store norske leksikon skal forholdene legges til rette for at den straffedømte gis mulighet til å endre livsførsel og hindre tilbakefall, så langt det er forenlig med hensynet til samfunnets sikkerhet og den alminnelige rettsoppfatning.

Kriminalomsorgens hovedmål er å gjennomføre ilagte reaksjoner på en måte som bidrar til at domfelte skal leve et kriminalitetsfritt liv etter endt soning, ifølge Store norske leksikon. Domfelte skal gis tilbud om utdanning og aktiviteter, tilsyn og oppfølging som skal legge grunnlag for at tilbakefall til kriminalitet kan unngås.

De som soner i norske fengsler, skal gjøre noe aktivt mens de er der, for eksempel jobbe eller studere, ifølge Lille norske leksikon. Innsatte har rett til besøk og helsehjelp.

Hva sier forskningen?

Innen læringspsykologi er straff definert som en prosess der en stimulus reduserer atferd, mens forsterkning er en prosess der en stimulus øker atferd, ifølge Store norske leksikon.

Senere studier har vist at straff noen ganger kan være effektivt, men bruk av straff er kontroversiell. Hvis straff innebærer å tilføre en ubehagelig eller skadelig stimulus i behandling, er det ulovlig i Norge.

Forskningen skiller mellom straff som reduksjon av atferd og aversiv kontroll, som ikke må forveksles med negativ forsterkning.

Norges modell - et eksempel

Norge har 31 fengsler fordelt på landets fem kriminalomsorgsregioner, ifølge Store norske leksikon. Mange av fengslene består av flere avdelinger, med 30 avdelinger med høyt sikkerhetsnivå, 23 med lavere sikkerhetsnivå og 8 overgangsboliger, ifølge Store norske leksikon.

Kriminalomsorgen gjennomfører fengselsstraff, forvaring, samfunnsstraff og varetektsfengsling, og tilbyr også soning utenfor anstalter med elektronisk kontroll, ifølge Store norske leksikon. Straffegjennomføringsloven slår fast at forholdene skal legges til rette for at den straffedømte gis mulighet til å endre livsførsel og hindre tilbakefall, ifølge Store norske leksikon.

I 2024 ble det registrert litt over 15 000 straffereaksjoner ilagt av domstol, en nedgang på 1 prosent fra året før, ifølge Statistisk sentralbyrå. Samlet mengde utmålt ubetinget fengselsstraff økte i samme periode med 10 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Veien fremover

Både forebygging og rehabilitering er sentrale oppgaver for kriminalomsorgen. Forebygging kan bidra til at færre begår lovbrudd, mens rehabilitering skal hjelpe domfelte til et kriminalitetsfritt liv etter soning.

Samfunnet kan påvirke folk til ikke å gjøre noe straffbart ved at de ser at lovbrudd får konsekvenser. Samtidig skal forholdene i fengsel legges til rette for at den straffedømte kan endre livsførsel.

Kriminalomsorgen skal balansere hensynet til samfunnets sikkerhet og den alminnelige rettsoppfatning med domfeltes rettigheter og tilbud om oppfølging.