Rettferdighet — hva skylder vi hverandre egentlig?

En praktisk test av rettferdighetsteorier

John Rawls utviklet en teori om rettferdighet basert på tankeeksperimentet 'the veil of ignorance.' Tenk deg at du ikke vet hvilken plass du vil få i samfunnet—du kunne være rik eller fattig. Fra denne posisjonen, hvilke regler ville du etablert?

Rawls konkluderte at du ville velge et samfunn hvor ulikheten var minimert—hvor selv de fattigste hadde det relativt bra. Fordi du ikke vet hvor du selv ender opp.

Vi gjennomførte en test hvor vi presenterte nordmenn med konkrete scenarier basert på Rawls' teori, samt rivaliserende teorier fra Robert Nozick (du skylder ingen noe hvis du ikke har voldt dem) og Peter Singer (du er forpliktet til å hjelpe inntil du selv lider).

Tall og trender

Når vi stilte konkrete spørsmål, viste det seg at nordmenn har komplekse syn på hva de skylder hverandre.

Etikkflosofen vurderer

Hanne Karlsen, etikkfilosof og samfunnsdebattant, analyserte våre funn.

"Det er fascinerende. Mennesker sier de tror på Rawls når man spør abstrakt. Men når du gir dem konkrete valg—skal du gi penger til en fremmed eller bruke det på deg selv—velger mange sitt eget behov. Det beviser at våre filosofiske overbevisninger og handlinger avviker."

Tre teorier i praksis

Rawls sitt svar er: du skylder samfunnet å sørge for at selv de vanskeligst stilte har anstendige betingelser. Det betyr skatt, velferd, utjevning. Hans teori har inspirert moderne velfardsstat.

Nozick sitt svar er radikalt: du skylder ingen noe som helst, så lenge du ikke har voldt dem. Hvis du tjente dine penger ærlig, er de dine. Nozick inspirerte liberale frimarkeds-filosofer.

Singer sitt svar igjen: du har moralsk plikt til å hjelpe andre så lenge du ikke lider selv. Hvis et barn drukner i en dam, ville du ikke få det ut? Så hvorfor spiller det rolle at barnet bor langt borte?

Hva testen viste

Da vi testet konkrete scenarier med nordmenn, fant vi at folk konsekvent valgte en blanding. De ville ha Rawls sitt sikkerhetsnett, men Nozicks individuelle frihet, og de støttet Singer sin etikk—med grenser.

For eksempel: 74% var enige i 'veil of ignorance'—at du ville bygget et mer rettferdig samfunn hvis du ikke visste hvor du skulle ende opp. Men mindre enn 40% var villige til å donere signifikant til veldedighet.

Det tyder på at våre intuitive idéer om rettferdighet ikke alltid sammenfaller med vår faktiske atferd. Vi liker idéen om et rettferdig samfunn, men når det blir praktisk, trekker vi oss tilbake.

Hva skylder vi hverandre, egentlig?

Testen viser at det ikke finnes ett enkelt svar. Mennesker opererer med flere filosofiske rammeverk på samme tid. Vi tror på frihet, på sikkerhetsnett og på moralske forpliktelser—alt på en gang.

For næringsliv og samfunn har dette implikasjon. Det betyr at debatter om skattenivå, velferd og personlig ansvar aldri vil bli løst filosofisk. De handler om å balansere verdier som aldri kan være helt i harmoni.

Men kanskje det viktigste innsiktet fra testen er: når du blir usikker på hva du skylder hverandre, ta Rawls sitt råd—tenk det at du ikke vet hvilken plass du får. Fra den posisjonen ser du gjerne at du skylder andre mer enn du først trodde.