Romerriket – fra storslåtte imperium til fall og arv

Romerriket – fra liten by til verden herjer

Romerriket er en av historiens mest innflytelsesrike og langvarige sivilisasjoner – det varte i over 1000 år og påvirket alt fra lov og arkitektur til språk, religion og kultur. Det begynte som en liten by-stat på Tiber-elven rundt 750 fvt., og utviklet seg til et imperium som på sitt høydepunkt dekket omkring 5 millioner kvadratkilometer og hadde omkring 70 millioner mennesker. Romerriket etablerte mange institusjoner som fortsatt påvirker verden i dag – fra det juridiske systemet og senatet til vei-infrastruktur og byplanlegging. Det begynte som en republik omkring 500 fvt., ble deretter et imperium under Augustus omkring 30 fvt., og falt først til slutt i Vestrom omkring 476 evt., mens Østrom (Bysantium) fortsatte til 1453. Det å forstå Romerriket er å forstå fundamentet for vestlig sivilisasjon.

Fra liten by til republik – de første 250 årene

I det syvende århundre fvt. var Roma bare en av mange små byer-stater på den italienske halvøya. Men gjennom smart diplomati, militær styrke og økonomisk ekspansion utvidet romerne sin makt. I år 509 fvt. vertelte legenden om stormingen av Tarquinius oversten markerte overgangen fra monarkiet til en republik – en form for demokrati hvor makt ble delt mellom konsuler, senatorer og folket. I løpet av de neste 300 årene dominerte romerne hele den italienske halvøya gjennom et kombinasjon av kriging, allianser og kolonisering. De lærte også fra andre kulturer som grekerene og etruskerne – deres religion, arkitektur og filosofi påvirket romersk sivilisasjon sterkt. I år 264-146 fvt. utgjorde romerne tre store kriger mot Kartago – en fenisisk byrstat i Nord-Afrika – og vant alle tre, noe som gjør Roma til dominerende kraft i Middelhavet.

Augustus og Pax Romana – rundt år 0 og fremover

Omkring år 30 fvt. var den romerske republikken så instabil at det trengte en sterk hånd. Augustus (opprinnelig Octavian) erobret makten gradvis og etablerte et styre som han kalled prinsipatet – ikke en diktatur formelt, men et system hvor en keiser hadde uomtvistelig makt bak et republikansk fasade. Hans styre markerte starten på «Pax Romana» – omkring 200 år med relativ fred innen imperiet og kulturell blomstring. Augustus ekspanderte riket i Asia, Egypt og Nord-Afrika, etablerte stabile grenser, og brukte sin rikdom på å bygge monumentale bygninger som Pantheon. Under Augustus og hans tidlige etterfølgere blomstret romersk litteratur, vitenskap, arkitektur og filosofi – det var et gyllent tidsalder. Roma bygget sitt berømte veinettverk, akvedukter, og amfiteatere som Colosseum (påbegynt år 72) som var monumenter til romersk ingeniørkraft. Pax Romana var et «gyllent århundre» som mange ser på som topp-punktet av romersk sivilisasjon.

Fall og oppløsning – hvorfor imperiet kollapserte

Fra omkring år 180 evt. begynte Romerriket å slite. Pestepidemier, økonomisk ustabilitet, militære tap mot germaniske stammers ved grensene, og politisk kaos førte til en periode kjent som «den tredje århundredes krise» (235-284 evt.) hvor det var omtrent 50 forskjellige keisere på kort tid. Romerriket ble delt i øst og vest omkring år 285 evt. for bedre å kunne forsvares – Vestrom var svakere økonomisk og militært. Germaniske stammer presset på grensene i nord, og i år 410 evt. sakkerte Visigoterne Roma under Alarik – noe som sjokkerte verden siden Roma ikke hadde blitt erobret på 800 år. I år 476 evt. deponerte det germanske generaleren Odoacer den siste vestromske keiseren Romulus Augustulus – dette datoen markerer tradisjonelt slutten på Vestrom. Østrom fortsatte som Bysantium inntil 1453, da Ottoman-tyrkerne erobret Konstantinopel. Årsakene til fallet var komplekse: økonomisk overekstensjon, militær overrekkelse, barbar-invasjoner, politisk instabilitet, pest, og kanskje som noen historikere argumenterer, overdreven avhengighet av slaveri som ikke tvang fram innovasjon.

Tall og trender – Romerrikets størrelse og påvirkning

På sitt toppunkt omkring år 117 evt. dekket Romerriket omkring 5,0 millioner kvadratkilometer – omtrent halvparten av Europa pluss Nord-Afrika og Midtøsten. Det hadde omkring 70 millioner innbyggere – omtrent 25-30 % av verdens befolkning på den tiden. Romerne bygget omkring 250 000 kilometer med veier, hvorav 29 «hovedveier» som strekket seg fra Rom til imperiet grenser. Veienes gjennomsnittslengde var omkring 10 000 kilometer. Rom selv hadde omkring 1 million innbyggere omkring år 150 evt. – omtrent samme størrelse som dagens Paris eller London – noe som gjør det til større enn de fleste moderne byer. Det tok omkring 40-50 dager å reise fra Rom til Britannia (England) gjennom romerkontrollert territorium. Romersk språk (Latin) blir til dagens romanske språk – italiensk, spansk, fransk, portugisisk, rumensk, og mange andre ord og grammatikk i engelsk og andre språk stammer fra Latin.

Arven som fortsetter – hvordan Roma former verden i dag

Romerriket påvirket verden på måter som fortsatt er relevante i dag. Det romerske juridiske systemet er grunnlaget for mye av dagens vestlige juridikk – fra prinsippet om «uskyldig til bevist skyldig» til skippretten mellom stat og individ. Det romerske senatsystemet inspirerte amerikanske Grunnlov og mange demokratiske systemer verden over. Romerske arkitekter oppfunnet betong, akvedukter, kupler og volter – teknologier som fortsatt brukes i dag. Romersk litteratur og filosofi – fra Cicero til Seneca – blir fortsatt lest og studert på universiteter verden over. Den romerske religionen ble mer eller mindre erstattet av kristendommen, men mange katolske tradisjoner arver romersk ritual. Til slutt forblir Roma et symbol på civilisasjon, orden, og menneskelig prestasjon – ordet «sivilisasjon» selv kommer fra latin-ordet for «borger». For barn og foreldre som ønsker å forstå vestlig sivilisasjon, er forståelsen av Romerriket nøkkelen til å forstå hvordan vi ble det vi er i dag.

"Romerriket døde ikke fordi det collapsede – det transformerte seg inn i det vi kaller den vestlige sivilisasjonen."