Fra jetfly til romfly: hvordan luftfarten når for stjernene

Fra drøm til virkelighet på flere år

En mann som har kjøpt billett på et suborbital romfly sier at det skal være 'et sekunds vektløshet multiplisert med millioner.' Det er en god beskrivelse av hva det betyr å fly mot kanten av verdensrommet og påtrykk påse G-kreftene som drar deg tilbake til Jorden.

For mindre enn en generasjon siden var dette ren science fiction. Men romarketstoffet skjer nå. Fra SpaceX sin Crew Dragon til Virgin Galactic sin SpaceShipTwo, fra Blue Origins New Shepard til mindre Lynx-romfly — flere selskap konkurrerer om å ta sivile borgere til kanten av rommet.

I Norge arbeider gründere og ingeniører på sine egne romflykonsepter. Vi er ikke langt unna det punktet hvor nordmenn kan ta en liten tur til verdensrommet, tilbake samme dag, og fortelle historiene sine resten av livet.

Hva som gjør romfly unikt

Et romfly er hybrid — det starter som et vanlig fly, blir til rakettfly og deretter til romdrag. De fleste suborbital-konsepter bruker en 'air-launch'-metode: et stort transportfly bringer romflyet til høyde på 10-15 kilometer, deretter skilles de, og romflyet tennes motorer og skyller opp.

Mens et tradisjonelt fly stopper når det når de øvre lagene av atmosfæren, har romfly kraftige raketmotorer som bruker fuels som hydrazin eller spesialt tilberedt flytende hydrogen. Disse motorene kan ikke bruke luftens oksygen — de må ta med sitt eget oksidant.

Varmebestandighet er kritisk. Når romflyet accelererer til Mach 3-4 (3-4 ganger lydens hastighet), stiger temperaturen på vegger til over 1.000 grader Celsius. Moderne romfly bruker spesialmaterialer som grafitt-kompositter og keramiske fliser for å motstå denne ekstreme varmen.

Selskaper som bygger framtiden

Virgin Galactic, som eies av Richard Branson, har allerede flydd turister til over 80 km høyde — under Kármán-linjen som offisielt markerer verdensrommet, men høyt nok for at passasjerer kan se jordens krumning og oppleve flere minutter med vektløshet.

Blue Origin, Jeff Bezos sitt romselskap, bruker New Shepard — en vertikal rakett med en passasjerkapsell. Den lanceres som en tradisjonell rakett, når høyde over 100 km (over Kármán-linjen), og lander så under fallskjerm.

I Norge arbeider startups som Zeno Space og Alva Space på svært innovative konsepter. Mange er basert på hypersonisk teknologi som også brukes i militærbrannen, men som skal omgjøres til sivil bruk.

Tall og trender

Romturisme er fortsatt en nisje-industri, men den vokser fort. Fra null passasjerer i 2000, har det nå vært hundrevis av mennesker på suborbital-flyvninger — og det er bare starten.

Slik opplever passasjerer romflyvningen

Passasjerer beskriver opplevelsen som livsendrende. En passasjer fra New Mexico sa at se Jorden fra rommet endret hans perspektiv på livet — plutselig virket jordens problemer små og løsbare sammenlignet med planetens størrelse og isolasjon.

Fem minutter før landing slapper vekten av deg. Din hjerne slutter å registrere gravitasjonen — en følelse som mennesker sjelden eller aldri opplever utenfor suborbital-flyvninger. Passasjerer flyter rundt i kapselen, kan ta selfies mot jord-bakgrunnen, og opplever en form for fredsfølelse.

Mange som har flydd romfly sier at det er det beste pengene de noen gang har brukt. Det er billig sammenlignet med andre ekstremopplevelser, og det tilbyr noe som få andre kan — en personlig og omfattende opplevelse av å være astronaut for en dag.

Romturismen i 2030 og videre

Om fem år forventes det at romturismen skal vokse eksponentielt. Prisene forventes å falle — ikke til samme nivå som en vanlig klassetur, men mer rimelig enn i dag. Noen eksperter mener prisene kan komme ned mot 50.000-100.000 USD om 10 år.

Fra 2027-2030 ventes det også opprettelse av verdensromstasjoner designet spesifikt for turisme — hvor passasjerer kan bo flere dager, gjøre forsøk i vektløshet, og ta bedre bilder av jorden.

Og så er det visjonene om hypersoniske passasjerfly som kan fly mellom New York og Tokyo på to timer — ved å gå gjennom rommet. Fra science fiction til engineering challenge til virkelighet. Det er veldig mulig at noen av leserne til denne artikkelen en dag skal oppleve det selv.