Romfly: Grensen til verdensrommet

Når rommet blir tilgjenglig for oss alle

I tiår har romfart vært forbeholdt astronauter og kosmonauter — folk som har brukt år på trening, godkjent medisinsk testing, og tilbedt en plass i en eksklusiv klub. Men det er i ferd med å endre seg. Takket være romfly, kan du snart ta en tur ut til kanten av verdensrommet — og komme hjem samme dag.

En romfly er ikke en tradisjonell rakett. Det er ikke en satellittlansering. Det er et luftfartøy som tar off som et fly, flyr rett opp til suborbital høyde, gir deg noen minutter med vektløshet og utsikter til jordens krumning, og lander igjen. Hele turen tar mindre enn to timer.

Drømmen om romfart har alltid tilhørt få. Men snart, hvis du har rundt 500.000 kroner og en dag ledig, kan du være blant dem som har vært der. Denne er ikke bare teknologisk — det er kulturelt, poetisk, og dypt menneskelig.

Hva er romfly og hvordan fungerer de

Et romfly starter som en tradisjonell luftfarkøy — med jetmotorer som flyr det til høy høyde. Når det når omkring 15 km, skilles romflyet fra moderfartøyet eller avtetes fra eget propell. Så aktiveres rakettpropellen, som skyver det rakt oppover ved transonisk og supersonisk hastighet.

Mens den fortsetter opp, blir luften tynner og tynner. Ved omkring 50-80 km er luften så tynn at tradisjonell aerodynamikk ikke fungerer lenger. Romflyet må stole på eget drivstoff for å komme seg resten av veien opp til 100 km — Kármán-linjen — som er internasjonalt vedtatt som grensen til verdensrommet.

Ved grensen til rommet er hastigheten så høy at tyngdekraften og hastigheten ikke helt balanserer. Passasjerene opplever vektløshet. Drivstoffet fra rakettmotorene brukes opp, og romflyet blir fritt fallende på sin parabolske bane. Passasjerene har omkring 5-10 minutter av vektløs fantasi før atmosfæren blir tett nok til at normal aerodynamikk gjelder igjen.

SpaceShipTwo, Blue Origin, og andre aktører

Virgin Galactic sine SpaceShipTwo er den lengste på markedet. Byrdigsystemet ble startet rundt 2014-2015 og har siden flyet snart 100 sivile turister. Hver tur koster omkring 450.000 norske kroner — dyrt, men priser faller med tid.

Blue Origins New Shepard er en annen tilnærming. I stedet for et bærebfly og separat romfly, bruker New Shepard en fullstor rakett som tar flyet rett opp. Den har også allerede fløyet sivile passasjerer. Og SpaceX arbeider på sitt eget suborbital system, selv om det i dag fokuserer på orbital turisme — ikke bare kanten av rommet, men faktisk rundtur omkring Jorden.

Andre bedrifter som XCor Aerospace og Axiom Space jobber også med romfly-konsepter. Konkurransen driver innovasjon og koster ned. I løpet av noen år kan prisen falle til omkring 100.000-200.000 kroner per person — fortsatt dyrt, men mer tilgjenglig.

Tall og trender

Romfly-turisme er den raskest voksende romfartsindustri. Etterspørsel langt overgår tilbud.

"Å se Jordens kurv fra rommet endrer mennesker. Du skjønner at vi alle er på samme planet, og at grenser er kunstig. Det er transformativt."

Reisen til kanten av rommet: Hva du vil oppleve

Dagen begynner tidlig — du møter på romflyterminal og får en kort trening om hva som kommer. Du skal møte 5-10 andre passasjerer som deler din drøm. Dere sjekkes inn som vanlig fly-passasjerer, men ikke helt — dette er tross alt romfart.

Så stiger dere om bord på moderfartøyet. Det er en sensasjon — du sitter i cockpiten av en rakett. Piloten forklarer hva som kommer. Og så: Akselerasjon. Lyset fra solkanten på høy høyde er ulik noe du har sett før. Blå først, så mørkere, så svart.

Når du nå har nådd den parabolske banen hvor vektløshet oppstår, kan du flyte rundt i kabinen. Billedsidene viser Jordens kurv, stjernene, mørke verdensrom. Du har omkring 5-10 minutter av ren, ubetinget trolldom. Mange mennesker gråter. Alle blir endret. Og så, langsomt, returnerer gravitasjonen, og du glider tilbake til romflyet for landingen.

Framtiden for romfarten: Fra rare til routine

Om ti år, vil romfly-turisme trolig være relativt vanlig — ikke vanlig som å ta fly til Paris, men ikke så sjelden som det virker i dag. Folk fra alle lands og klasser vil ha blitt opp til kanten av rommet. Det vil endre hvordan mennesket tenker om planeten og sin plass i univers.

Etter suborbital romfart kommer orbital romfart — helt rundt jorden, kanskje små romstasjoner. Og etter det? Månereiser? Mars? Ja, helt sannsynlig — over mange tiår.

Vi er ved begynnelsen av en stor romfarts-revolusjon. Takket være innovatører som Richard Branson, Jeff Bezos, og Elon Musk, er drømmen som var umulig for hundre år siden snart virkelighet. Og den mest spennende delen? Vi er med.