Fra Sputnik til månen - romkappløpets epokale reise gjennom historien

Når verden holdt pusten

Den 4. oktober 1957 skjedde noe som forandret verden: Sovjet lanserte Sputnik 1, den første menneske-laget satellitt, ut i verdensrommet. Ikke bare var det en teknologisk prestasjon; det var et ideologisk sjokk for Vesten. USA, som trodde de var verden teknologi-ledere, hadde blitt dumpet av sin rivalisn.

Denne øyeblikket satte fyr på det som skulle bli romkappløpet - ikke bare en kamp om hvem som kunne lansere mest satellitt, men en grunnleggende rivalisering mellom to verdensordener: demokrati mot kommunisme. Rommet ble slagmarken hvor disse ideologiene skulle bevise sitt værd.

Sovjet tar ledelsen

Etter Sputnik 1 kom Sputnik 2 med en hund om bord. Så Vostok 1 med Yuri Gagarin, den første menneske i verdensrommet, den 12. april 1961. Hver gang landet på tv at Sovjet kom først, ble amerikanernes sjokk større.

Soviets romprogram, ledet av Sergei Korolev, var i teknisk spiss. De hadde kraftige raketter designet for militære formål som de kunne konvertere til romfarts-missiler. De gjorde raskt og smart valg om hva som skulle prøves neste.

Men Sovjet hadde også et problem: deres oppfinnerleder Korolev døde plutselig i 1966, og det russiske programmet mistet sin varslende styrke. Samtidig var USA i gang med sitt gigantiske Apollo-program, designet for å lande mennesker på månen.

USA rammer tilbake

USAs svar på romkappløpet var Apollo-programmet, kunngjort av President Kennedy i 1961. "Vi setter målet om å lande en mann på månen før denne tiåret er over," sa han. Det var en overbygning som til det tidspunkt høres helt umulig ut.

Men NASA gjorde det. De trent tusenvis av ingeniører. De bygde Saturn V-raketten, den kraftigste raketten som noen gang er blitt bygget. De designet Command Module og Lunar Module. De øvde og øvde og øvde.

Det kritiske året var 1968. Apollo 8 sendte mennesker rundt månen julaften. Det var et moment som ingen som så det aldri glemte - mennesker som så jorden fra millioner av kilometer borte, et blåt punkt i verdensrommet.

Tall og trender

Romkappløpet drev teknologiisk innovasjon i rekkefølge som aldri noen gang hadde skjedd før eller siden.

Månelanding og ikoniske momenter

Den 20. juli 1969 landet Apollo 11 på månen. Neil Armstrong sa de historiske ordene "Det er ett lite skritt for et menneske, en gigantisk sprrang for menneskeheten." Han hadde rett. Et menneske fra Jorden stod nå på en annen verden for første gang.

Det som var fascinerende var at hele verden så på," sier en romhistoriker. "Det var som alt mennesker verden over, uavhengig av politikk eller språk, samlet seg rundt den samme eventen. Selv under kalden krigen kunne mennesker i Sovjet se månelandingen på tv og tenke: ja, dette er mulig."

Apollo-programmet sendte 6 bemanning-misjon til månen mellom 1969 og 1972. I alt tolv mennesker landet på månen. De hentet 380 kg månegrunnstoff. Og så stoppet det. USA hadde vunnet racen.

Arven av romkappløpet

Romkappløpet sluttet aldri helt, men det endret seg. Etter 1972 vendte fokus til langtidsbomulasjon i verdensrommet med romstasjoner som Skylab og Mir, og så til internasjonal samarbeid med International Space Station.

Den dypeste arven av romkappløpet var ikke i satellitter eller raketter. Det var det psykologiske sjokket at menneskene kunne gå til månen. Det åpnet sinnet til milliarder mennesker om hva som var mulig. Teknologi som SMS, GPS, værvarsling og internet alle har røtter i romfarts-programmene.

I dag er romfarten igjen fra konkurranse mellom stater - nå inkludert private selskaper som SpaceX og Blue Origin. Målet er igjen månen, og så Mars. Romkappløpet møtte sitt slutt, men menneskets eventyr i verdensrommet er langt fra over.