Romkappløpet: Fra Sputnik til månelanding på 12 år

To stormakter på vei til stjernene

Den 4. oktober 1957 endret verden seg når Sovjetunionen sendte Sputnik 1 til orbitt rundt Jorden. Det var ikke stort — en liten metallkule på størrelse med en baskett — men det var nok til å sende sjokkbølger gjennom den vestlige verden. USA hadde ikke forestilt seg at Russland var så langt foran i romteknologi.

Akkurat nå var verden fortsatt brennhet fra den første atombomben som falt på Hiroshima 12 år tidligere. Kald krig betydde at USA og Sovjetunionen var konstant på randen av atomkrig. Hvis Russland kunne sende raketter til verdensrom, kunne de også sende atomvåpen. Panikken var massiv.

Dette var startskuddet for romkappløpet — en av de mest dramatiske rivaliseringene i menneskehistorien. I løpet av de neste tolv årene skulle mennesket gå fra ikke å kunne sende noe til verdensrom til å gå på månen. Det var et kappløp drevet av ideologi, frykt, ære og drømmen om stjernene.

Fra Sputnik til Gagarin: Ruslands triumf

Etter Sputnik-sjokket skjøt USA i gang sitt eget romprogram. Men Russland holdt fortsatt først. En måned etter Sputnik sendte de Sputnik 2 — en rakett som veide 1100 kg og bar en levende hund, Laika, til verdensrom. Hunden overlevde ikke, men budskapet var klart: Russland kunne sende levende vesener til verdensrom.

Den neste store seieren kom 12. april 1961 når Sovietunionen sendte Yuri Gagarin, en 27 år gammel sovjet pilot, til verdensrom. Han var første menneske i verdensrom — helt punkt. Han fløy rundt Jorden på 108 minutter og kom tilbake som en helt. Gagarin ble mest stolt på sitt hjemland og verden var fascinert.

USA var desperat nå. De hadde ikke sendt ett menneske til verdensrom ennå. Noe måtte skje fort. President John F. Kennedy måtte vise at USA kunne hamle opp med Russland. Og så, på en møte i Kongressen, foreslo han noe som høres utrolig ut i dag: å sende mennesker til månen.

Apollo-programmets ambisiøse mål

Kennedy sa til Kongressen: «Jeg tror at denne nasjonen bør forplikte seg til å oppnå målet om å lande mennesker på månen og få dem sikkert tilbake til Jorden før tiåret er ute.» Det var det dristigste målsetningen noen politisk leder noensinne hadde fremsatt. Teknologien eksisterte ikke. Bildene av månelanding var ikke tatt. Men Amerika gikk all-in.

NASA fikk finansiering og mannskap. Vi snakker om omkring 400 000 mennesker som arbeidet på Apollo-programmet — ingeniører, vitenskapsmenn, arbeidere. De jobbet dag og natt. I 1965 sendte USA Gemini-raketter med mennesker. I 1966 sendte USA Surveyor-sonder for å undersøke månens overflate.

Mellomtiden mistet Russland momentumet. Deres romfart-sjef Sergei Korolev døde av komplikasjoner fra kirurgi i januar 1966. Uten hans visjon falt Sovietunionens romprogram inn i kaos. USA nærmet seg målstreken.

Tall og trender

Apollo-programmets kostnader var astronomiske — omkring 280 mrd. NOK i dagens penger. Det ville vært tilsvarende en stor del av dagens statbudsjett. Men det inspirerte også teknologisk innovasjon. Datamaskiner, materialer, og rakettteknologi gjorde gigantiske sprang. For hver dollar spent på Apollo, var estimatet at USA fikk 7-14 dollar tilbake i økonomisk verdi fra den teknologiske innovasjonen.

Neil Armstrong og «ett lite steg»

«Dette er ett liten steg for en mann, ett stort skritt for menneseheten.» Disse ordene var kanskje de mest berømte som noensinne ble snakket av et menneske mens han sto på et annet himmellegeme. Neil Armstrong var den første mennesket som satte sin fot på månen den 20. juli 1969. Det var den ultimate triumf for USA — og slutten på romkappløpet.

"«Jeg følte respekt for disse tre hundre tusen mennesker som skapte Apollo og sendte oss til månen. Deres arbeid var en tribut til menneskenes vilje til å strekke seg til det ukjente.»"

Romkappløpets varig arv

Romkappløpet slutt 1969, men dets påvirkning lever videre. Teknologiene fra Apollo-programmet har blitt grunnlaget for alt fra moderne datamaskiner til oppfinnelser som velcro, teflon og vannfiltre. Satellitter sendt i rommet i løpet av romkappløpet la grunnlaget for GPS, værprognoser og global kommunikasjon.

I dag ser vi en ny romkappløp — men den er ikke mellom stater, men mellom private selskaper. SpaceX, Blue Origin, og andre konkurrerer om å dominere verdensrommet. Elon Musk snakker om å kolonisere Mars. Det ville ha vært umulig uten den teknologiske revolusjonen som startet med Sputnik og Americas ønske om å nå månen.

Det som kan være mest viktig av alt er hva romkappløpet gjorde for menneskets selvforståelse. Det beviste at vi kunne oppnå det som virket umulig. Det viste at mennesket ikke er begrenset til Jorden. Den drømmen, inspirert av en kald krig og frykt, endret vårt syn på oss selv for alltid.